Kunsten å stå han av

PÅ PLASS: Fullsatt konferansesal, til tross for at været gjorde at mange påmeldte ikke rakk fram.

PÅ PLASS: Fullsatt konferansesal, til tross for at været gjorde at mange påmeldte ikke rakk fram. Foto:

Som hopperne ble Barentshavkonferansen tatt av bommen et par ganger på toppen. Når den kom i gang, så var det til 20 i stil, mener redaktør i Finnmark Dagblad, Svein G. Jørstad.

DEL

MeningerUtgangspunktet var strålende. Årets Barentshavkonferanse hadde satt nye rekorder i antall registrerte involverte (523) og antall foredragsholdere. Så slo værgudene til. Allerede tidlig mandag morgen kom de første meldingene. Flyene gikk ikke. Vesentlige deltakere og foredragsholdere kunne utebli, sidearrangementer til konferansen ble kansellert. Konferansen skulle åpne 18:30, og timene rullet fort.

Det var opplegg til kaos. Og kaos ble det. Ikke i Hammerfest, men på lufthavna i Tromsø. Konferansegeneral Odd Peder Wang-Norderud og hans raskt sammenraskede krisestab hadde vært ute en uværsnatt før. Her var det bare å rigge om detaljene i programmet. Og da konferansen åpnet, var alt på plass. Tilpasset værforholdene. Godt hjulpet av en alltid oppdatert og lett tilgjengelig konferanseapp var samtlige deltakere orientert om hva som skjedde hvor og når.

Ble deltakelsen amputert? Om man ikke visste bedre, kunne man lett tro at alle var der. Og vel så det. Da åpningsseremonien startet og tonene fra talentbandet «Hollow hearts» lot friske toner feie over den fullsatte «Frysa» på Arktisk Kultursenter (AKS), var konferansestemningen satt. Ordfører Alf E. Jakobsen ønsket velkommen. Det kunne bare bli bedre.

Da forsamlingen entret Vår Energis «Get together» i Ole Olsen-salen kunne man lure. Var det egentlig plass til flere?

Barentshavkonferansen er en faglig arena for olje- og gassnæringen i nord. Stemningen preges naturlig nok av tilstanden i næringen. For Barentshavet isolert sett er den god, men det mangler ikke utfordringer. På den positive siden: Johan Castberg-feltet er under utbygging. To nye feltutbygginger planlegges; Wisting og Alta Gohta. Dette gir ny aktivitet og nye ringvirkninger.

På kort sikt er utfordringen først og fremst de fysiske mulighetene til å få ressursene fra Barentshavet fram til markedene. Sentralt her står en terminalløsning på Veidnes. I en eller annen form. Oljefelt til havs må enten knyttes land med en oljeledning for derfra å sendes med tankbåter til et internasjonalt marked. Alternativet, som foreløpig er løsningen i Barentshavet, er mindre skytteltankere. Dette er fartøyer med begrenset størrelse og spesialtilpasset lasting fra installasjonen på feltet. Kostbare fartøyer, og de fleste felt er avhengig ikke bare av ett, men flere slike fartøyer.

Derfor er det et poeng at avstanden fra feltet til endelig lossing er så kort som mulig. Det reduserer behovet for antall kostbare skytteltankere. Men oljefeltene i nord er mindre enn i Nordsjøen. Og derfor utredes nå muligheten for en ilandføringsløsning fra flere av feltene. Veidnes lever ennå, men tiden er i ferd med å løpet ut. Politikerne har satt en frist som går ut denne høsten.

Når oljedirektør Bente Nyland nok en gang maner selskapene til samarbeid i Barentshavet, er det ikke bare oljen hun tenker på. De fleste oljefelt inneholder også gass. Fra Nylands ståsted i Oljedirektoratet er mandatet klart. Hun skal sikre at samfunnet får maksimalt ut av de ressursene som ligger under havbunnen. Forskjellen på å ta ut det som er billigst og mest lønnsomt, og det som er mulig, er milliarder av kroner. Da skal f.eks. ikke bare oljen tas opp. Gassen har også en verdi.

I Barentshavet er det bare Hammerfest LNG som tar seg av Snøhvitgassen, som er infrastrukturen for gass. Her er kapasiteten begrenset, men heldigvis er det nå en åpning for den mest prekære gassen, nemlig den som er i Goliat-feltet.

Parallelt utredes nå også en rørledning fra Barentshavet som tilknyttes det norske rørledningsnettet ved Aasta Hansteen-feltet utenfor Nordlandskysten. Det kan være en endelig løsning, men så langt er ikke de små gassfunnene som hittil er avdekket nok til å dekke kostnadene. Vår Energi ser jo også på et mindre LNG-anlegg i egen regi. Et alternativ, men ingen endelig løsning.

Hva skal til? Først og fremst, mer leting. Nylands direktorat har nå gjennom flere av sine ressursrapporter anslått at de største uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet. I dag er norsk oljeproduksjon på et toppnivå, men ressursene i Nordsjøen tømmes raskt. Norge er en liten, men viktig aktør i dette bildet. Spesielt for forsyning av gass til Europa. Det er både viktig og ønskelig for de norske kundene at produksjonen holdes oppe. Nå kan det bare skje med økt letevirksomhet. Spesielt der det ser ut til å være mest å hente; Barentshavet.

Når olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg nå varsler 48 nye blokker i dette havområdet i årets TFO-runde, er det et klart ønske om å få opp leteaktiviteten her. Det blir spennende å se om industrien reagerer.

Det var et bredt sammensatt faglig program, hvor også leverandørindustrien fikk vise seg fram. Ble dette en enøyd konferanse kun med blikk på en olje- og gassnæring uten å ta det grønne skiftet i betraktning?

Slett ikke, Eirik Wærness, ansatt i Equinor, men med frittstående oppdrag om å se hva som vil skje om verden, skal nå sitt selvpålagte togradersmål form å redde klimaet på kloden. Tankevekkende, men konklusjonen er nok at verden fortsatt vil ha behov for fossil energi. Naturligvis er det behov for å utvikle alternative energiformer uten utslipp av klimagasser. Men fortsatt må vi leve med den fossile siden i mange tiår fram i tiden.

Forklaringen er enkel; Verdens befolkning øker med flere milliarder. Det skjer i Midtøsten, Asia og Afrika. Områder som samtidig øker velstanden. For oss i Vesten er spørsmålet; kan vi nekte de som ikke har noe den velstanden vi selv nyter godt av?

Hvis svaret er nei, vil olje- og gass fortsatt være en del av klodens energimiks, men den må produseres så karbonfritt som mulig. Her har Norge og norsk teknologi en rolle. Oljeselskapene kan framelske dette, og norske leverandørselskaper på oljesiden har en teknologisk ledende rolle på verdensbasis. Og de jobber allerede godt med saken.

Og Barentshavkonferansen? Den var klar på toppen av tilløpet i hoppbakken. Som hopperne ble de tatt av bommen et par ganger på grunn av vær og vind før de kunne legge ut i tilløpet.

Ut fra hoppkanten til 20 i stil, og en fjellstøtt landing. Det ble rekord likevel.

Gratulerer. Barentshavkonferansen sto han av også denne gang.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags