«357 personer har forlatt Vadsø de siste ni månedene. Det vil være naivt å tro at ikke regionreformen har en finger med i spillet der»

BLIR FÆRRE: De siste to årene har Vadsøs befolkningstall gått kraftig tilbake.

BLIR FÆRRE: De siste to årene har Vadsøs befolkningstall gått kraftig tilbake.

– Dersom vedtaket opprettholdes, må politikerne i Finnmark forholde seg til det, og starte jobben med sammenslåing. Konsekvensene av å la være vil være altfor store, skriver ansvarlig redaktør i Finnmarken, Anniken Renslo Sandvik, i denne Ukeslutt-lederen.

DEL

MeningerSå langt i år har Vadsø mistet 136 innbyggere. Det går fram av den ferske befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Til tross for at vi har et fødselsoverskudd i kommunen, hvilket betyr at det fødes flere enn det dør, går tallet nedover. Tallene gir oss forklaringen på hvorfor: Mens 209 personer flyttet til Vadsø i løpet av årets ni første måneder, reiste 357 personer herfra.

LES OGSÅ: Her har de mistet 146 innbyggere siden i fjor: Ordføreren legger skylden på fylkestinget

Hver og en av personene og familiene som har valgt å flytte fra Vadsø, har sin egen historie å fortelle om hvorfor. Så lenge vi ikke kjenner disse historiene, er det vanskelig å snakke på vegne av dem. Men det vil være naivt å tro at ikke regionreformen har en finger med i spillet.

LES OGSÅ: Godtar ikke å få skylden for fraflyttingen: – Ganske spesiell ansvarsfraskrivelse av ham

Tallene litt tilbake i tid underbygger dette. Vadsø opplevde årlig befolkningsvekst fra 2011 til 2014. I 2015 snudde det, med en tilbakegang på 79. 2016 var stabilt med en reduksjon på seks personer, men i 2017 startet strømmen ut av kommunen for alvor. Da året var omme, hadde vi blitt 121 færre innbyggere. Legger vi til årets tall, viser fasiten 257 personer i minus de siste 21 månedene.

2017 var også året da regionreformen kom for fullt til Finnmark, da Stortinget vedtok å slå sammen Troms og Finnmark. Arbeidet med reformen hadde da pågått jevnt og trutt, og fylkestinget hadde behandlet saker relatert til reformen fire ganger: Juni 2015, desember 2015, juni 2016 og desember 2016. I det desembermøtet var resultatet fra de mange nabosamtalene med Troms tema.

Fylkesrådmann Øystein Ruud leverte på bakgrunn av disse samtalene en innstilling der han skisserte tre alternative løsninger: Finnmark består som egen region (1), tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms blir til én region (2) og Finnmark og Troms slås sammen til én region (3). Av disse anbefalte han fylkestinget å gå for første alternativ, noe som også ble vedtatt av flertallet i desembermøtet 2016.

Ettersom politikerne i Finnmark gjentatte ganger hadde talt for at fylket måtte bestå som egen region, ble stortingsvedtaket 8. juni en kalddusj for finnmarkingene. Ikke minst så i Vadsø, kommunen med tettest forhold til fylkeskommunen som arbeidsplass. Vedtaket utløste en rekke spørsmål, ikke minst siden formålet med sammenslåingen syntes uklart, og oppgavene til en ny region ikke var klare. Hva skal regionen gjøre? Hvordan skal den organiseres? Hvor skal hovedsetet ligge? Er det plass til alle dagens ansatte i Troms og Finnmark fylkeskommuner? Skal de gjøre det samme som i dag? Hvis ja, hva er da poenget med sammenslåingen? Hvis nei, hva skal de gjøre i stedet? Må noen flytte for å beholde jobben?

Så mange spørsmål ble utløst den 8. juni 2017. Halvannet år seinere er alle ubesvart. For selv om det på sett og vis har skjedd mye i saken, er det ingenting som har tatt sammenslåingen verken den ene eller den andre veien. Mens Finnmark fylkeskommune har jobbet for å reversere vedtaket i Stortinget, har kommunalministeren presset på motsatt vei etter mottoet «den som ikke vil, skal».

Status akkurat nå er at fylkestinget fortsatt venter på ny stortingsbehandling, samtidig som Monica Mæland har innkalt til møte i fellesnemnda der Troms og Finnmark sammen skal forme regionens framtid. For å sikre framdrift uten Finnmarks deltakelse, har departementet både endret forskrift og bestemt at Troms skal ha 19 medlemmer i nemnda, mens Finnmark bare får ni.

Det er klart at denne prosessen har ført til stor usikkerhet både blant de ansatte i fylkeskommunen og i Vadsø for øvrig. Det har også de tillitsvalgte gitt uttrykk for. Seinest denne uka uttalte hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Finnmark, Anders Nybø, at usikkerheten for framtiden rammer alle. I et intervju med NRK Troms sa han blant annet følgende:

«Når man ikke vet hvilken type jobb man skal ha i framtiden, blir det vanskelig», og videre: «For hver dag får vi mer å gjøre når vi skal gå i gang med det de andre fylkene allerede holder på med. Man merker det på stemningen på jobb at usikkerheten sliter på folk, om hvem som har jobb og ikke, selv om vi har fått en garanti.»

Da befolkningstallene ble kjent denne uka, la vadsøordfører Hans-Jacob Bønå raskt skylden på fylkestinget.

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik svarte med samme mynt, og kalte Bønås utspill for ansvarsfraskrivelse. «Høyre må begynne å ta ansvar lokalt, regionalt og nasjonalt. Det står og faller ikke på fylkestinget. Det er en ansvarsfraskrivelse som er ganske spesiell,» sier hun.

Sett utenfra er det mest naturlig å tenke at begge har rett. Både fylkestinget og regjeringen må ta sin del av skylden for at reformen står i stampe. Antakelig hadde det mest konstruktive vært å sette seg ned til et felles møte og snakke om veien videre, om ikke umiddelbart etter stortingsvedtaket, så i hvert fall etter det andre vedtaket fra desember i fjor eller etter folkeavstemningen i Finnmark i mai.

I stedet har beskyldningene fra begge sider haglet mot den andre parten, og debattklimaet har blitt stadig krassere. For de ansatte i fylkeskommunen er resultatet halvannet år i usikkerhet. Og denne usikkerheten smitter over på Vadsø som by og kommune.

Neste milepæl i saken kommer ventelig 6. desember, da forslagene til opphevelse av sammenslåingen etter planen skal opp i Stortinget. Da skal de nasjonale folkevalgte for tredje gang si sin mening om hvorvidt Finnmark skal slås sammen med Troms mot sin vilje eller ei.

Forhåpentligvis lytter nasjonalforsamlingen til stemmene nordfra, og sier ja til oppheving og nei til sammenslåing. Sånn som saken nå har utviklet seg, må selv de største regionforkjemperne se at et felles Troms og Finnmark ikke er liv laga.

Men dersom det motsatte skulle skje og vedtaket opprettholdes, da må også politikerne i Finnmark forholde seg til det, og starte jobben med sammenslåing. Konsekvensene av å la være vil være altfor store. Ikke minst for de ansatte i fylkeskommunen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags