Tana bru har vokst fra ingenting til et tettsted med 700 innbyggere – nå må alle løfte for mer vekst

MØTES I TANA BRU: Alle veier leder til Tana bru. Det er i hvert fall nær sannheten i Øst-Finnmark, der veiene fra Karasjok, Ifjord, Båtsfjord, Berlevåg, Vadsø og Sør-Varanger møtes.

MØTES I TANA BRU: Alle veier leder til Tana bru. Det er i hvert fall nær sannheten i Øst-Finnmark, der veiene fra Karasjok, Ifjord, Båtsfjord, Berlevåg, Vadsø og Sør-Varanger møtes. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Både offentlige og private aktører må synliggjøre mulighetene i Tana.

DEL

MeningerDenne uka har jeg hatt hovedkvarter i Tana. Jeg har bodd på campingplassen i Skiippagurra, kjørt de fire kilometerne inn til Tana bru, brukt hotellrestauranten som kontor og vært ute blant folk på en rekke arrangementer.

Blant disse arrangementene var ildsjelskvelden på menighetshuset tirsdag kveld. Her var 98 personer fra ulike lag og foreninger samlet til en middag som var stelt i stand for å hedre dem som strekker seg litt lenger for at de rundt dem skal ha det best mulig. Pensjonistforeningens Louise Biti og Gerd Åse Dervo var blant de frammøtte. Akkurat som de andre frivillige, bidrar de til jevnlig aktivitet og glede for andre mennesker. To ganger i måneden arrangerer de nemlig onsdagsmøter for medlemmer fra hele Tana.

For å få dette til, har de alliert seg med fylkeskommunen, og da nærmere bestemt den fylkeskommunal skyssordningen. De var nemlig aktive da rutetidskabalen for det nye Flexx-tilbudet skulle legges i forkant av etableringen i januar 2016.

«Onsdagsmøtene begynner klokka 10. Da kommer nemlig Flexx-ruten fra alle endene av Tana til Tana bru, og så samles vi her,» forteller Louise Biti.

Det viser i praksis hvilket knutepunkt tettstedet Tana bru er. Tana kommune er langstrakt i fire retninger, på østsiden av Tanaelva finner vi Austertana i den ene enden og Polmak i den andre, det er 63 kilometer mellom de to bygdene. På vestsiden har vi Levajok i sør og Vestertana i nord med 150 kilometer imellom. Store avstander og mange mil med asfalt, som alle leder til Tana bru.

Dette er en utvikling som har skjedd de siste femti årene, og som et resultat av en politisk beslutning om å slå sammen Polmak og Tana kommuner fra 1964. «Kommunesenteret ble etablert på kommunegrensen mellom disse to kommunene ved Tana bru. Da utbyggingen av kommunesenteret startet i 1968 var det kun en enebolig i området. Kommunesenteret vokste raskt på 70-tallet fra to innbyggere til ca. 550 i løpet av 10 år,» skriver Frans Eriksen i sin masteroppgave «Jakten på Tanaidentiteten» fra 2012.

I dag har tettstedet Tana bru drøye 700 innbyggere. Boligene har blitt mange, og i sentrum er det en rekke butikker og serveringssteder, i tillegg til offentlige institusjoner som rådhus og Indre Finnmark tingrett.

Men selv om tettstedet Tana bru har vokst fram, har kommunen i sin helhet hatt en befolkningsnedgang de siste 20 årene. Mens innbyggertallet var 3133 personer ved utgangen av 1997, bor det nå 2912 personer i kommunen. Samtidig forteller bedriftsledere at det er mer krevende enn noen gang å drive butikk i Tana. Stein Joks på Intersport forteller om en konkurransesituasjon det er vanskelig å vinne, ettersom kundene har all verdens med varer tilgjengelig gjennom netthandel.

Så hvordan skal Tana bru utnytte sin posisjon som et geografisk knutepunkt i Øst-Finnmark? I tillegg til å knytte bygdene i Tana sammen, leder veiene gjennom Tana bru til Vadsø og Kirkenes, Nuorgam, Båtsfjord og Berlevåg, Karasjok og Ifjord, som igjen har veiforbindelse til Nordkyn og Lakselv. Når den nye brua over Tanaelva åpner i 2020, får kommunen også et nytt trekkplaster for veifarende, all den tid brua blir et monumentalt byggverk med kunstnerisk lyssetting. Ikke minst gjør det at det blir mulig å ta imot tyngre last. «Dette er utvilsomt et etterlengtet prosjekt. Dagens Tana bru er en flaskehals. Med ny bru kan vi åpne for 60 tonns last på hele E6 og E75 i østfylket. Dessuten holder ikke dagens bru mål med tanke på myke trafikanter,» sa avdelingsdirektør Oddbjørg Mikkelsen i Statens vegvesen da første spadetak ble tatt i januar i fjor.

Antakelig vil den nye brua bety større trafikk over Tanaelva. Så er spørsmålet hvordan næringslivet i kommunen kan dra nytte av det. Tirsdag samlet rundt 50 aktører fra næringslivet seg til seminar i regi av Sparebank1 Nord-Norge for å diskutere de mulighetene og utfordringene de opplever til daglig, og én ting var det stor enighet om: Ønsket om å snakke mer og bedre sammen.

Det er det lett å si seg enig i. Som kunde er jeg selvfølgelig opptatt av å få best pris på den varen jeg vil kjøpe. Det er ingen hemmelighet at man sjelden får best pris i en lokal butikk i Finnmark. Derfor må jeg føle at jeg får noe mer igjen for det, dersom jeg skal velge å betale mer for å handle lokalt.

Kunnskap om produktene og god service er en slik ekstrafaktor, arrangementer der flere butikker går sammen om noe en annen. Plutselig er det en opplevelse å dra og handle den soveposen jeg har tenk på så lenge, høyst sannsynlig benytter jeg anledningen til å gå fra butikk til butikk, ta en kopp kaffe, kjøpe noe annet jeg enten trenger eller ikke trenger når jeg først er ute. Og etterpå vil jeg gå fornøyd hjem, jeg har fått hjelp til å kjøpe det produktet jeg skulle ha, og jeg har hygget meg med venner, naboer og sambygdinger i samme slengen. Det gir en merverdi for meg, og en merverdi for den lokale handelsstanden.

Samtidig må det jobbes for at Tana blir et attraktivt sted å vokse opp, og et sted utdannet ungdom vil vende tilbake til. Her har Tana kommune allerede gjort en imponerende jobb med å tilrettelegge for både hverdag og fritid. I Tana bru er det nå både ny skole, flerbrukshall, kunstgressbane, skiskytteranlegg og et basseng med sklie og boblebad under oppføring, og dette er elementer som skaper trivsel og bolyst.

Neste post må være å markedsføre de mulighetene som finnes i arbeidslivet, enten det er offentlige eller private jobber. Det understrekte 29 år gamle Mia Larsen da hun fortalte resten av næringslivet hvorfor hun flyttet hjem for å ta over farens bedrift. Skal man komme tilbake, må man vite at det er relevant jobb å få. «Man kan like vidda, men man kan ikke drive business på vidda. Relevante arbeidsmuligheter er essensielt. Det tror jeg at det er her, det er mange flere muligheter enn det man vet,» sa hun, og tok til orde for synliggjøring av disse mulighetene.

Dersom de ulike aktørene i Tana går sammen om denne oppgaven, vil man stille sterkere i kampen om kompetanse og arbeidskraft. Det er i så fall et godt skritt i retning befolkningsøkning og vekst i næringslivet.

God helg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags