Det måtte et sykkelritt til før mobildekningen kom til enkelte bygder i Øst-Finnmark.

I august ruller Arctic Race inn med syklister, støtteapparat, medieteam og publikum, og da må omgivelsene være forberedt. I disse dager skriver vertskapskommunene under på avtaler som forplikter dem på arrangørsiden, de skal finne frivillige, utbedre veier og forberede opprydning og avfallshåndtering etter rittet. Og også Telenor gjør sitt: Denne uka ble det kjent at selskapet vil investere mellom 20 og 24 millioner kroner på å utbedre mobilnettet langs etappene til Arctic Race.

Da dekningsdirektør Bjørn Amundsen ble intervjuet av Finnmarken om saken, fikk han spørsmål om hvorvidt utbedringene ville blitt gjort dersom det ikke var for Arctic Race of Norway. «Jeg tror en tredjedel ville blitt gjort, men ikke i løpet av året. En annen tredjedel ville blitt gjort seinere. Hele summen er relatert til Arctic Race of Norway,» svarte han da.

Det er selvfølgelig gledelig at Telenor gjør denne prioriteringen nå. Det er ingen tvil om at det er viktig for sykkelrittet, og det vil også være essensielt for at regionen skal få maksimalt utbytte av markedsføringspotensialet. Med god mobildekning langs store deler av løypa, kan alle formidle gode øyeblikk til venner, bekjente og fremmede. Dermed kan Finnmark dukke opp i facebookposter, instagramoppdateringer og blogginnlegg over hele verden, og det er en form for reklame lite kan måle seg med. At Telenor legger til rette for at dette kan skje i større utstrekning enn hva som ville vært mulig dersom rittet gikk nå i april, er derfor en beslutning som bør applauderes.

Men det aller viktigste med denne investeringen må sies å være betydningen den har for de bygdesamfunnene og husstandene som fram til nå har hatt fraværende eller dårlig mobildekning. Derfor er det også på sin plass å stille spørsmål ved hvorfor det må et sykkelritt til før pengene kommer på bordet.

Dårlig mobildekning i bygdesamfunn i Øst-Finnmark har vært tema gjentatte ganger de siste årene. Flere ganger har det vært direkte farlige situasjoner som har utløst klager fra befolkningen. I april 2016 fikk for eksempel to personer om bord i en åpen lettbåt motorstopp i Tanafjorden. De hadde store problemer med å få varslet om at de drev utover. «Vi prøvde å ringe kjentfolk, men det nyttet ikke ettersom det ikke var mobildekning. Etter en stund kom vi igjennom til nødnummeret, men falt ut,» fortalte én av de to til Finnmarken den gangen. Også ordfører Frank M. Ingilæ i Tana ble varslet om den hendelsen via SMS fra Vardø Radio. Men på grunn av dårlig dekning i hjembygda Torhop, fikk han ikke ringt tilbake.

I januar i fjor ble bygda Skjånes uten dekning i flere uker da det ble brudd på en sjøfiberkabel utenfor Berlevåg. Tre måneder seinere, i april, skrev Finnmarken om at fasttelefonnettet i Kunes ble kuttet før den lovede 4G-dekningen var på plass. I mai var det veibommer ved Mehamnelv bru som var tema. Her ønsker man kolonnebommer på hver av de tre veiene som møtes, og i skrivende stund har prosjektet kommet et stykke på vei. Men da Finnmarken omtalte saken i mai i fjor, var Statens vegvesen skeptisk, de fant det nemlig ikke forsvarlig å montere veibommer og opparbeide kolonneoppstillingsplasser i et så værutsatt område uten mobildekning. Og historiene fortsetter: I august kjørte en finsk turist i grøfta på Båtsfjordfjellet. Dårlig mobildekning vanskeliggjorde politiets arbeid, skrev Finnmarken da.

I løpet av samme periode har riktignok mobildekningen stadig blitt bedre også i Øst-Finnmark. Med jevne mellomrom dukker det opp meldinger om utbedring av 4G-nettet. Bygda Kunes fikk etterlengtet dekning i sommer, og i Tana har forholdene blitt bedre etter episoden med båten som drev i 2016. Her har Tana kommune bidratt med midler til 4G-dekning, og Telia har satt opp mange nye sendepunkter som gjør at mobildekningen nå karakteriseres som ganske bra.

Men et skikkelig storløft måtte det altså et sykkelritt til for å realisere, et sykkelritt som skal passere hver enkelt bygd en eneste gang. Det er forståelig dersom det får innbyggerne som har levd uten dekning i årevis til å riste på hodet.

Likevel er det aller viktigste at mobildekningen omsider blir bedre. Arnkjell Bøgeberg i bygda Lebesby er blant dem som gleder seg. Han jobber ved mottaket til Norway King Crab i Trollbukt, og kan fortelle at det kan være problematisk å drive næring akkurat der. «Båtene som skal levere fangst til oss får ikke mobildekning, og det er vanskelig å få tak i oss. Særlig etter at fasttelefonene ble koblet ut i fjor sommer . Hvis vi får dekning, er det bra. Da kan vi ta imot flere båter og øke fortjenesten», sier han til Finnmarken. Holder det stikk, kan det legges til på lista over ringvirkningene av Arctic Race. Så får vi bare håpe at andre mobilløse samfunn ikke må vente på et eget sykkelritt før de rykker fram i køen.