Hvis evig sommertid kan gi oss mer dagslys på ettermiddagene, hvorfor er det noe å nøle etter?

SOLLYS: Takket være at vi gikk over til sommertid i helga, kunne ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik nyte sola relativt høyt på himmelen selv etter jobb onsdag denne uka.

SOLLYS: Takket være at vi gikk over til sommertid i helga, kunne ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik nyte sola relativt høyt på himmelen selv etter jobb onsdag denne uka. Foto:

Flere dagslystimer på den tiden av døgnet man har bruk for dem, vil komme alle til gode, mener redaktør i Finnmarken, Anniken Renslo Sandvik.

DEL

MeningerDet er første onsdag i april. Som vanlig har klokken passert 16 med god margin før jeg kan dra hjem fra jobb, men én ting skiller denne onsdagen fra de tidligere onsdagene dette året. Det er så lyst ute.

Ja, det er så lyst at jeg må ha på meg solbrillene på veien hjem, etter en hel dag på kontoret er dette de første strålene med D-vitamin som treffer meg, og de har sin umiddelbare effekt, jeg kvikner til, nå kjenner jeg behovet for å få på meg joggeskoene, jeg må ut og høste frisk luft og dagslys, og jeg må ut nå.

Og klokka har passert 17 da skoene mine endelig treffer sørpa, men det er lyst fortsatt, selv om sola nå har gjemt seg bak et slør av skyer, kjenner jeg at den er der, jeg jogger med utsikt over Varangerfjorden som ligger der sølvgrå, jeg bruker energi, men jeg får dobbel dose tilbake.

Takket være sommertiden. Hvem skulle tro at én time kan ha så stor betydning?

Kanskje skjønte Benjamin Franklin det allerede i 1784. Det var nemlig han som foreslo å forskyve klokketiden for å utnytte dagslyset bedre. Hans motivasjon var riktignok å spare energi, for dersom daglige aktiviteter i større grad foregikk i dagslys, ville man bruke mindre olje i oljelampene.

I hvert fall skjønte George Hudson det i 1895. Som forsker i New Zealand ønsket han seg mer dagslys for å dyrke hobbyen sin, insektssamling, og han foreslo å flytte døgnet to timer for å få mer fritid i sola på kvelden.

I Norge hadde vi sommertid for første gang i 1916. Ordningen ble stoppet etter det ene året, men gjenopptatt fra 1940 til 1945 og deretter fra 1959 til 1965. I krigsårene 1940 til 1942 hadde vi til og med sommertid hele året, altså lot vi være å stille klokka tilbake da høsten kom.

Dagens ordning med stilling av klokka to ganger i året, ble fast etablert i 1980. I EU-direktivet om sommertid fra 19. januar 2001 ble det også enighet innad i Europa med start- og sluttidspunkt for overgangene mellom sommertid og vintertid.

Men så er spørsmålet om vi egentlig syns dette er en god løsning. Det spørsmålet var det hele 4,6 millioner EU-borgere som ville svare på da de fikk muligheten i fjor. Så mange svar har EU-kommisjonen aldri mottatt i en høring før.

– Millioner av europeere brukte vår avstemming til å bli hørt. Meldingen er veldig klar. 84 prosent av dem vil ikke stille klokkene lenger. Vi vil nå handle deretter, og forberede et lovendringsforslag, uttalte EU-kommisjonær Violeta Bulc i etterkant.

Og i mars i år kom saken opp for Europaparlamentet, som stemte for å avslutte vekslingen mellom sommertid og vintertid med virkning fra 2021. Seinere i år skal Europarådet ta stilling til saken, og dersom de følger parlamentets beslutning, vil det bli opp til landene selv å beslutte om de vil gå for evig sommertid eller vintertid.

Hva gjør Norge da?

I oktober i fjor uttalte Torbjørn Røe Isaksen til NRK at det er «gode argumenter for å følge det EU bestemmer seg for å gjøre». Samtidig tok han til orde for at også den norske befolkningen burde bli hørt i saken, for eksempel gjennom en nettavstemning.

– Det er kanskje en liten fillesak, men det er jo en av de tingene som faktisk påvirker folks hverdag en del de gangene vi stiller klokka, sa han da.

I så fall er spørsmålet hva den norske befolkningen ønsker. Ifølge en uhøytidelig utspørring fra NRK er vi delt omtrent på midten. Blant 56.788 respondenter har 44,46 prosent svart at de ønsker sommertid hele året, mens 48,85 prosent ønsker vintertid, eller såkalt normaltid, året rundt. 6,69 prosent stemte for å beholde dagens ordning.

Sett fra Finnmarks ståsted, er det liten tvil om at det er sommertid som bør være framtiden. Fra midten av november til midten av januar har vi mørketid, og den forsterkes av at vi må stille klokka tilbake siste søndag i oktober. Da blir det tidligere lyst på morgenen og tidligere mørkt på ettermiddagene.

Allerede for åtte år siden tok daværende organisasjonssjef Geir Aarskog i Finnmark Idrettskrets til orde for at Finnmark skulle gå over til å bruke finsk tid, som er én time foran Norge om sommeren og to timer om vinteren. Han så dette ut fra et folkehelseperspektiv.

– Etter at vi stilte klokka tilbake, blir det tidligere mørkt om ettermiddagen. Det gjør at færre er ute og holder seg i aktivitet om ettermiddagen. Solen står opp i øst og går ned i vest, og Finnmark ligger østligst i Norge og har en naturlig tidssone som Finland. Vi mener at et enkelt grep for å få lysere ettermiddager, er at Finnmark har finsk tid, sa han til Finnmark Dagblad i 2010.

Denne tanken får støtte fra den britiske forskeren Mayer Hillmann. I 2010 tok han til orde for at Storbritannia skulle beholde sommertid hele året.

– Tilleggstimene med dagslys vil øke mulighetene for utendørsaktiviteter betraktelig, sa han da ifølge BBC, og anslo at voksne ville få 300 flere dagslystimer i året.

Han engasjerer seg fortsatt i saken, og er redd EU vil skrote sommertiden til fordel for evig vintertid, eller normaltid.

– Sommertiden øker de tilgjengelige dagslystimene som kan bli brukt utendørs, og med det blir man eksponert for mer sollys. Det øker livskvaliteten, skriver Hillmann på nettsiden The BMJ, som jobber for «en sunnere verden for oss alle».

Ikke alle er enige med ham. I Norge tar for eksempel søvnforsker Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen til orde for evig vintertid.

– For en god døgnrytmeregulering er det viktig med lys om morgenen og formiddagen. Mens det er ugunstig å ha lys om kvelden. De som bor øst i Finnmark kan jeg forstå, men for resten av Norge mener jeg permanent vintertid er det beste, uttalte han til NRK Finnmark i mars.

Selv tror jeg det er vanskelig for noen som bor sør for polarsirkelen å forstå hvor stor betydning denne ene timen faktisk har. Når perioden med dagslys er kort, er det helt essensielt å få utnyttet den så godt som mulig. Og å ha muligheten til å være utendørs når sola fortsatt skinner, det gjør godt for både den fysiske og psykiske folkehelsa.

Dersom folk også velger å være i aktivitet i disse timene, ja, da kan vi kanskje bevege oss et steg nærmere å få bukt med konkrete folkehelseutfordringer i Finnmark. Det være seg den forventede levealderen, som ifølge folkehelseprofilen for 2019 er henholdsvis to og ett år lavere enn i landet for øvrig for menn og kvinner, omfanget av overvekt (33 prosent i Finnmark mot 23 prosent i Norge) eller det faktum at flere i Finnmark rammes av hjerte- og karsykdommer enn i resten av landet.

Om bare noe av dette kan bedres litt ved å ha evig sommertid, er det vel ikke noe å lure på. Som båtsfjordordfører Geir Knutsen sier: Det er viktigst å få lys når vi trenger det, for mørketiden kan vi ikke gjøre noe med. Så får de bare tåle at sola står litt seinere opp for folk lenger sør i landet.

Anniken Renslo Sandvik

Ansvarlig redaktør, Finnmarken

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags