– Vi er i ferd med å skape en dysfunksjonell region med uenigheter det er umulig å overse

Anniken Renslo Sandvik, redaktør i Finnmarken, mener det er lurt å bruke sommeren til å tenke seg om.

Anniken Renslo Sandvik, redaktør i Finnmarken, mener det er lurt å bruke sommeren til å tenke seg om. Foto:

Bruk sommeren til å snu, skriver sjefsredaktør Anniken Renslo Sandvik i Finnmarken.

DEL

Meninger«Nå tenker jeg vi skal ha sommerferie. Så får alle tenke på situasjonen framover.»

Det sa statsminister Erna Solberg da hun holdt sin halvårlige pressekonferanse tirsdag denne uka. Hva man skulle tenke på? Regionreformen, og nærmere bestemt regionreformen i nord.

Forhåpentligvis benytter statsministeren sommeren til å følge sitt eget råd, og får kommunalminister Monica Mæland med seg på dette. Kanskje er det nettopp det som skal til: Å legge fra seg hastverket og stoltheten, og sette seg ned i ro og mak og tenke gjennom året som har gått etter at sammenslåingen mellom Troms og Finnmark først ble vedtatt for ett år siden.

Spørsmålet de bør tenke aller mest på, er følgende: Hva slags region skaper vi dersom vi gjennomfører sammenslåingen?

«Tiden er moden for større og mer funksjonelle regioner. Regioner som henger sammen, hører sammen. De bør møte både utfordringer og muligheter samlet,» sa daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner da regjeringen i april 2016 la fram forslag om å gå fra 19 fylker til om lag ti regioner.

Er det en ting som er vanskelig å se for seg, så er det et sammenslått Troms og Finnmark som én region som møter utfordringer og muligheter samlet. Snarere tvert imot. Akkurat nå tyder det meste på at vi er i ferd med å skape en dysfunksjonell region med uenigheter det er umulig å overse. I tillegg har debattklimaet blitt så surt og skjellsordene så mange de siste månedene, at det som fram til nå har vært et godt naboskap, er i ferd med å bli noe helt annet.

Ikke bare er det steile fronter mellom posisjon og opposisjon i Finnmark. Nå går også partiene i Troms inn i debatten med kraftigere skyts. Dessuten vet vi at prosessen er krevende for Arbeiderpartiet, som er det største partiet i både Troms og Finnmark. Ap leder fylkestinget i Finnmark, som sier nei til fellesnemnda, og Ap leder fylkestinget i Troms, som er klare til å fortsette forhandlingene. Hvordan en «stor og mer funksjonell region» skal skapes ut fra dette utgangspunktet, er umulig å forstå.

LES ALT OM REGIONREFORMEN HER.

I sin halvårlige pressekonferanse sa Erna Solberg at saken ikke bare dreier seg om Finnmark og Troms, men om hele regionreformen. «At Troms og Finnmark ikke vil slå seg sammen blir en utfordring for hele regionreformen. Finnmark er et veldig lite fylke i befolkningstall. Skal du overføre oppgaver og tjenester trenger du et større befolkningsgrunnlag,» sa hun der.

SOMMERFERIE: Statsminister Erna Solberg mener man må bruke sommeren til å tenke på situasjonen i Troms og Finnmark. Det bør hun selv gjøre alvor av. På bildet er hun sammen med ordfører Hans-Jacob Bønå på besøk i Vadsø i 2017.

SOMMERFERIE: Statsminister Erna Solberg mener man må bruke sommeren til å tenke på situasjonen i Troms og Finnmark. Det bør hun selv gjøre alvor av. På bildet er hun sammen med ordfører Hans-Jacob Bønå på besøk i Vadsø i 2017.

Men det store problemet her er jo at vi ikke vet hvilke oppgaver og tjenester som skal overføres til de nye regionene. Selv et helt år etter at regionreformen ble vedtatt, er ikke den nye oppgavefordelingen klar. Det er kanskje sagt til det kjedsommelige, men jeg gjentar det likevel: Når vi ikke vet hvilke oppgaver regionene skal ha, er det helt umulig å vite hvordan de bør organiseres. Vi vet ikke at dette er oppgaver Finnmark ikke kan klare alene. Det er dette som er en utfordring for hele regionreformen, og den har regjeringen skapt selv.

På toppen av dette kommer vissheten om at Finnmark vil være en lillebror i en ny region. Altså blir man tvunget til å gå fra å være en selvstendig voksen til å bli en som må følge reglene til en som er større enn deg (såframt man ikke blir enige om reglene, selvfølgelig, men det er det som nevnt fint lite som tyder på). Det er det nok ingen av oss som ville ha likt.

Som om ikke dette var nok, så har vi også fått en kommunalminister som har tatt rollen som en streng forelder av den gamle sorten. En som står med hånda klar til ørefik når avkommet ikke gjør som bestilt, forventet eller ønsket.

Det er frykten for å bli overkjørt som ligger til grunn når Finnmark sier nei til å delta i fellesnemnda. Denne frykten blir ikke annet enn forsterket når kommunalministeren svarer med en ørefik i form av forskriftsendring, og en umiddelbar sådan. Denne endringen gir Troms et større flertall i fellesnemnda, og åpner for at nemnda kan fungere selv om én av partene ikke har oppnevnt medlemmer. Det er ingen tvil om at de satt og ventet på vedtaket fra Finnmark i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og trykket på «publiser» da beskjeden kom.

Dette til tross for at det framstår som uklart om loven faktisk tillater en slik forskriftsendring. Fylkessammenslåing reguleres av inndelingsloven, som sier at en fellesnemnd skal bestå av minst tre representanter fra hvert fylke. Går det da an at en forskrift åpner for at fellesnemnda skal kunne starte arbeidet uten medlemmer fra Finnmark?

Ja, sier Monica Mæland. Nei, sier posisjonen i Finnmark, og nå har de fått med seg Rødt, SV, MDG og Sp i Troms også. I tillegg sier Troms Arbeiderparti at de riktignok vil stille i nemnda 13. august, men at de ikke bil bestemme noe som helst uten at Finnmark er til stede. Hvor langt kommer man da?

Dette er det sentrale spørsmålet kommunalminister Monica Mæland og statsminister Erna Solberg bør bruke sommeren til å tenke på. I bakhodet kan de ha et velkjent ordtak:

Det er ingen skam å snu.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags