Vi vil være med på å gjøre deg stolt av hjemplassen din

BOLYSTTUR: Neste uke går Finnmark fotballkrets i gang med sin bolystturné,og iFinnmark skal være med. Det gleder sjefredaktør Anniken Renslo Sandvik i Finnmarken seg til.

BOLYSTTUR: Neste uke går Finnmark fotballkrets i gang med sin bolystturné,og iFinnmark skal være med. Det gleder sjefredaktør Anniken Renslo Sandvik i Finnmarken seg til. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

ukeslutt«Folk er så åpne og vennlige her. Alle er imøtekommende, og du kommer lett i prat med folk. En gang ble jeg stående og vente på en buss sammen med en annen dame ved en busstopp i Oslo, og jeg begynte å småprate om hvorfor bussen ikke kom, men hun så bare rart på meg og svarte kort. Så merket jeg at hun tok et par skritt i motsatt retning. Hun må jo ha trodd at jeg var gal eller noe.»

Disse ordene tilhører Karen Anne Bakkevig, som fortalte sin historie til iFinnmark i forrige uke. Hun fortalte hvordan hun kom flyttende til Vadsø som nyutdannet jurist, møtte mannen som skulle bli hennes samboer og fikk en sønn. Familien er sørfra og bestemte seg for å flytte til Holmestrand, men det holdt ikke lenge. Bare sju måneder etter at huset i Vadsø var solgt, var de tilbake igjen. Denne gangen vil de bli.

Jeg tror dette var en historie flere av oss trengte å lese akkurat nå. Det siste året har vi stått midt oppe i debatten om fylkessammenslåing, og som finnmarking har det vært lett å føle seg mindreverdig. Fra Troms (og fra Oslo) har vi blitt matet med argumenter om hvorfor Tromsø skal ha de viktigste funksjonene, vi har blitt omtalt som distrikt og utkant, ja, iTromsøs redaktør Stig Jakobsen kalte til og med Vadsø for en blindtarm da han skulle begrunne hvorfor byen ikke kan være regionhovedstad.

Nå er det selvfølgelig ingen tvil om at Finnmark i stor grad består av distrikter, og at mange av dem er for utkant å regne, sånn blir det jo når man må følge en vei til veis ende for å komme fram. Men betyr det at folk ikke kan bo, jobbe og trives her?

For meg er det dette det handler om når iFinnmark neste uke blir med Finnmark fotballkrets på bolystjakt. Fotballkretsen fyller hundre år i 2020, men starter feiringen allerede nå. I løpet av de neste tre sommerne skal de besøke de femten minste kommunene i fylket. Først ut er Lebesby, der det er tett program fire dager til ende neste uke. Det er frokost til alle, trening i lunsjen, sykkelløp og fotballkamp, ildsjelskveld og ryddeaksjon, næringslivsseminar og ungdomsmøte, for å nevne noe. «Vi vil vise fram den herlige gjennomføringskraften som vi vet finnes i kommunene i fylket vi alle er så stolte over å bo i,» skriver Finnmark fotballkrets om prosjektet.

Begrepet «bolyst» må sies å være relativt ferskt. Ja, så ferskt er det faktisk, at ordet ikke engang eksisterer i ordbøkene. Like fullt har det blitt mye brukt de siste årene, og spesielt etter at Kommunal- og regionaldepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet) gikk i gang med sin bolystsatsing i 2010. Til sammen ble det delt ut 179 millioner kroner til 147 ulike prosjekter der hovedmålet var at norske distriktskommuner skal bli mer attraktive å bo i og flytte til. I Finnmark deltok Tana, Karasjok, Hasvik, Kvalsund, Loppa, Måsøy, Nordkapp, Sør-Varanger, Nesseby og Berlevåg med ulike prosjekter, i tillegg til at Øst-Finnmark regionråd tok initiativ til å få aktive ungdomsråd i hele fylket.

Så hva handler det egentlig om? Når Distriktssenteret, kompetansesenteret for distriktsutvikling som i stor grad hadde ansvaret for å følge opp departementets bolystsatsing, gikk inn i materien, la de stor vekt på begrepet «stedstilhørighet». «I et bolystperspektiv vil man på et minimumsnivå bidra til at tilflyttere anser seg som en del av stedet og at det er noe positivt. I tillegg vil en emosjonell tilknytning til stedet bidra til å hindre videreflytting,» utdypet Distriktssenteret i den avsluttende rapporten.

Med andre ord: Man kan anse seg selv som finnmarking eller vardøværing eller hammerfesting, men dersom man ikke legger positiv verdi til stedet, er det mindre sannsynlig at man oppfører seg på vegne av stedet, deltar på dugnader og engasjerer seg i saker som har betydning for eksempelvis Finnmark, Vardø eller Hammerfest, skriver Distriktssenteret (som riktignok bruker Inderøy som eksempel).

Jeg tolker det dit hen at hvis man derimot trives, hvis man er av den oppfatning at her er det godt å bo, her skjer det ting jeg vil være med på, da ruller ballen motsatt vei. Og når vi snakker høyt om dette, øker det positive engasjementet, kanskje smitter positiviteten over på andre. Flere får lyst til å bo.

Neste uke er i hvert fall skrevet i positivitetens tegn i Lebesby. Det skal vi i iFinnmark være med på. Vi skal være til stede i Lebesby hele uka og delta på de fleste arrangementene, vi skal sende direkte fra mange av dem og vise folkelivet og engasjementet gjennom video, bilder og tekst. Det samme skal vi gjøre i Tana uken etterpå, i Kvalsund i august og Hasvik og Berlevåg i september.

Selv skal jeg være med til Lebesby, Tana og Berlevåg. Det er noe jeg har gledet meg til helt siden Finnmark fotballkrets luftet ideen for oss i fjor. Det er ingen hemmelighet at vi har blitt færre ansatte i Finnmarken i løpet av de årene jeg har jobbet her. Den direkte konsekvensen av det er at det har blitt vanskeligere å prioritere reportasjeturer som krever lang reisetid som binder opp journalister en hel dag eller kanskje flere dager. Vi er pent nødt til å gjøre flere og flere intervjuer over telefonen, og selv om det kan fungere helt greit, er det selvfølgelig noe helt annet enn å møte folk ansikt til ansikt.

Nå skal vi møte hele befolkninger ansikt til ansikt. Vi skal være med på det som skjer når det skjer. Det er viktig. Men enda viktigere er det at vi er der for å snakke med deg. Høre hva du er opptatt av. Hva som betyr noe for deg akkurat nå. Høre historien din dersom du har lyst til å fortelle den.

Parallelt med dette går journalist Ole Gunnar Onsøien i gang med et prosjekt han har fått midler til av Finnmark fylkeskommune. Her skal han portrettere (minst) hundre finnmarkinger og fortelle deres historie. Bakteppet er den pågående fylkessammenslåingen, og ønsket om å vise fram hvem som bor i Finnmark slik vi kjenner fylket i dag.

Dersom du har lyst til å fortelle din historie eller vet om noen vi burde snakke med, blir vi glade for å høre fra deg. Så håper vi at både bolystukene og de andre historiene vi skal fortelle, bidrar til å gjøre deg stolt av hjemplassen din. God helg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags