«Kravet fra Finnmark er at utbyggingen fortsetter østover til Varangerbotn. Dette må til dersom industrien i østfylket skal videreutvikles»

Artikkelen er over 1 år gammel

– Men enn så lenge må man glede seg over at byggetrinn én på Hamnefjell er ferdig, og vindturbinene klare til drift, skriver ansvarlig Finnmarken-redaktør Anniken Renslo Sandvik i denne Ukeslutt-lederen.

DEL

UKESLUTTDet er ikke få ganger jeg har forbannet vinden i Finnmark. Sist gang var så seint som sist lørdag. Om nøyaktig en måned skal jeg løpe halvmaraton i Amsterdam, og da nytter det ikke skulke langturene, heller ikke på de dagene da det er stiv kuling og motvind halve veien. Sånn var det på lørdag. Det gikk fint å løpe de åtte og en halv kilometerne i medvind, men det var desto tyngre å løpe tilbake, det var som om jeg sto stille, som om vinden blåste oksygenet forbi munnen, forbi nesen, vinden gjorde det vanskelig å puste.

Og sånn er Øst-Finnmark. Det er skiturer med gjenføkne spor, selv om løypemaskinen kjørte for noen få timer siden. Det er vindkast som røsker tak i sekken når du forsøker å balansere over en elv. Det er uling i ørene, flapping i hetta, røde kinn, tårer i øynene.

Og det er ny industri.

For selvfølgelig kan all denne vinden brukes til noe, og denne uka kunne endelig Hamnefjell vindkraftverk åpne i Båtsfjord.

Veien fram har vært lang. Det har allerede gått elleve år siden det først ble søkt om konsesjon til å gjøre utbyggingen, men da ble det registrert kulturminner i området, planene måtte justeres og ny søknad utarbeides. Like fullt ble det holdt folkemøte om saken i 2007. Da hadde kommunen samme ordfører som i dag, og Geir Knutsen (Ap) var udelt positiv: «Det som er gledelig, er at ingen av høringsinstansene har innvendinger til vindkraftparken på Hamnefjell. Selv ikke reindriftsnæringen har antydet at dette er en lokalisering som vil være til skade for deres næring,» uttalte han den gangen.

På det tidspunktet hadde ikke Båtsfjord innført eiendomsskatt, og det var uvisst hva kommunen ville tjene på utbyggingen i kroner og øre. Men at det som da ble omtalt som en milliardinvestering, ville gi effekt for kommunen, var det liten tvil om. Siden har ventetiden vært lang. Først i januar 2016 ble det endelig klart at Finnmark Kraft hadde inngått avtale med det internasjonale infrastrukturfondet Ardian om bygging av vindmøller. Og nå, halvannet år seinere, er 15 møller reist på Hamnefjell.

Foreløpig beløper den totale investeringen seg til 600 millioner kroner. For mens prosjektet egentlig skulle utføres i ett byggetrinn og gi en effekt på 120 megawatt, har strømlinjenettets manglende kapasitet tvunget Finnmark Kraft til å dele utbyggingen i to. Nå er det første byggetrinn på 50 megawatt som står ferdig, men det er ikke rom for å bygge ut med ytterligere 70 megawatt før sentralnettlinja fra Skaidi til Varangerbotn får større kapasitet.

Mye tyder på at det vil ta sin tid før Statnett kommer så langt. I juni i fjor offentliggjorde Statnetts styre at de hadde bestemt seg for å starte utbyggingen av ny ledning og nye stasjoner fra Balsfjord til Skaidi. Ifølge framdriftsplanen skal utbyggingen et stykke på vei, til Skillemoen like nord for Alta, være ferdig i 2021, men veien videre er ikke tidfestet.

Hva som skjer når Statnett en gang har kommet så langt, er høyst usikkert. Kravet fra Finnmark er at utbyggingen fortsetter østover til Varangerbotn. Dette må til dersom industrien i østfylket skal videreutvikles. Det gjelder både vindkraftparken på Hamnefjell, men også andre eventuelle nysatsinger: Skal prosjekter realiseres, må man være trygg på at den nødvendige infrastrukturen kommer på plass.

Men ifølge Statnett er ikke dette så enkelt. Til Teknisk Ukeblad har selskapet forklart at det er lite sannsynlig at vindkraftutbygging alene kan bære kostnaden av å bygge nytt nett i Finnmark. «Til det er den samfunnsøkonomiske gevinsten av ny vindkraft for lav og usikker. Samlede drifts- og vedlikeholdskostnader for vindkraft er høyere enn kraftprisen i dag, og det er tvilsomt at inntjeningen på lang sikt kan bli så høy at det i tillegg kan forsvare omfattende investeringer i nettet,» skrev Statnett ifølge fagbladet i fjor høst. Her presiserte de også at en linjeutbygging i øst vil ha «risiko for stor grad av konflikt med miljømål og i utgangspunktet et stort negativt omfang».

Dette reagerte blant annet vadsøordfører Hans-Jacob Bønå (H) på. «Jeg syns det er beklagelig at det bestandig skal være slik at vi i Øst-Finnmark skal være nødt til å forsvare vår berettigelse,» sa han til Teknisk Ukeblad, og forklarte behovet for kraftlinjen på følgende vis: «For det første er det viktig for forsyningssikkerheten. I neste omgang handler det om å inkludere vindkraftproduksjonen i Øst-Finnmark. I tillegg handler det om å sende et signal til industrien om at nå kan dere begynne å se nærmere på 23. konsesjonsrunde, og at det nå faktisk går an å etablere seg også i Øst-Finnmark.»

Dette har Bønå helt rett i, og dette er tanker han har full støtte for i politikerkretser i Øst-Finnmark.

Men enn så lenge må man glede seg over at byggetrinn én på Hamnefjell er ferdig, og vindturbinene klare til drift. Selv om under halvparten av potensialet i konsesjonen er utnyttet, gir dette ringvirkninger for Båtsfjord kommune. Til Finnmarken sier ordfører Geir Knutsen at de har blitt tilført kompetanse, og så langt har to unge menn fått jobb. I tillegg har etableringsfasen bidratt til økt omsetning både hos Båtsfjord Havn og kommunens næringsliv. På toppen av dette innførte Båtsfjord eiendomsskatt i budsjettmøtet i desember 2015, bare én måned før vindkraftutbyggingen ble bekreftet, og dét kan de glede seg over nå. Når anlegget nå kommer i full drift, får kommunen i overkant av to millioner kroner inn, et beløp som kan vokse dersom eiendomsskatt-satsen økes fra tre promille til fem, som vedtatt i økonomiplanen. Dette er penger som skal investeres, og som blir viktige når kommunen realiserer ny skole og barnehage.

Båtsfjord har lyktes i arbeidet for å utvikle fiskeindustrien i kommunen. Forhåpentligvis får de nå et nytt bein å stå på for å møte framtidens utfordringer i regionen. Og framtiden, den ser ikke så mørk ut for Båtsfjords del. For mens Statistisk sentralbyrå har regnet seg fram til befolkningsnedgang i mange kommuner i øst fram til 2040, ser det lysere ut i Båtsfjord. Her viser befolkningsframskrivningene en jevn vekst til 2.450 innbyggere om 23 år, en økning på 174 personer fra siste folketelling.

Dersom Statnett realiserer nettutbyggingen til Varangerbotn, kan det bli enda flere.

Anniken Renslo Sandvik

Ansvarlig redaktør, Finnmarken

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags