Da det var gullfeber i Finnmark: «En mann fra Øst-Finnmark fant GULLSKATT for millioner»

BREAKING NEWS: Sånn så forsiden til Finnmarken ut da verdien på den angivelige gullskatten var anslått til 70 millioner. Redaktør Anniken Renslo Sandvik har brukt tid på å lete fram oppslagene fra oktober i 1983.

BREAKING NEWS: Sånn så forsiden til Finnmarken ut da verdien på den angivelige gullskatten var anslått til 70 millioner. Redaktør Anniken Renslo Sandvik har brukt tid på å lete fram oppslagene fra oktober i 1983. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Nå framstår saken som et godt eksempel på at alle kan ta feil, skriver redaktør Anniken Renslo Sandvik.

DEL

MeningerHusker du gullskatten? Dette har vært et tilbakevendende tema i Finnmarkens redaksjon helt siden jeg begynte å jobbe her for 11 år siden. De gangene vi har begått en feil, har det hendt at denne gullskatten har blitt trukket fram som en påminnelse om at det kunne vært verre, tross alt.

Selv har jeg bare fått historien løst referert. Jeg var tross alt ikke født da historien fylte spaltene i Finnmarken i 1983, og jeg har aldri tatt meg bryderiet med å lete fram de riktige aviseksemplarene i et rotete papirarkiv i kjelleren.

Men nå har en ny verden åpenbart seg for meg. Den heter fortiden, og har blitt tilgjengelig i en helt ny grad etter at vi digitaliserte Finnmarkens arkiver. Det innebærer at alle bevarte utgaver av Finnmarken nå er søkbare for våre abonnenter, man kan bla fra dato til dato om man ønsker det, eller man kan søke på et spesielt ord eller navn. Som for eksempel «gullskatten».

LES OGSÅ: Inge hadde levert dagens siste sak. Så kom tipseren inn med den uvirkelige nyheten: – Det ble veldig tungt

Om du gjør det sistnevnte, er en førsteside fra fredag 30. september 1983 det første som kommer opp.

«En mann fra Øst-Finnmark fant: GULLSKATT for millioner» heter det i tittelen.

I teksten går det fram at en mann fra Øst-Finnmark antakelig har gjort et skattefunn av de helt store ett eller annet sted østfylket.

«Mannen ønsker å få kartlagt gjennom Finnmarken hva man kan regne med å få i finnerlønn for et skattefunn som består av sølv- og gullbarrer til en antatt verdi av mellom 5 og 7 mill. kroner. Før dette er kartlagt, ønsker ikke mannen å gi nærmere detaljer om funnet,» skrev Finnmarken.

En uke senere, fredag 7. oktober, fortsatte sagaen med førstesiden som slo fast at gullskatten var verdt 70 millioner kroner. Videre følger en fyldig omtale om gullet, her er intervju med finneren og detaljerte beskrivelser av funnet, politimester Georg Isdahl i Vardø ber finneren melde seg og Norges Gullsmedforbund anslår verdien på en slik mengde gull. Også daværende redaktør Erling Arvola er intervjuet, og han slår fast at han ikke tror historien er oppdiktet.

Dette oppslaget resulterte i stor oppstandelse i Øst-Finnmark, og enorm pågang på Finnmarkens telefon. Som Finnmarken skrev lørdag 8. oktober:

«Spørsmålene var mange, og Finnmarkens redaksjon sitter igjen med et inntrykk av at de aller fleste fortsatt er skeptiske til historien. Men uansett – gull er godt stoff. Finnmarkens sentralbord glødet fra klokka åtte på fredags morgen. Og det var selvfølgelig redaktøren alle skulle snakke med. Redaktør Arvola som i dag er den eneste som gjenner «gullmannens» identitet. Alle de store Oslo-avisene har ringt. Finske aviser har ringt. Og pressebyråene som dekker områder både i Sverige og Danmark, har ringt,» skriver avisa.

Også vanlige finnmarkinger reagerte. Noen tok kontakt for å fortelle at det i en årrekke hadde vært snakket om at en slik skatt skulle ligge mellom Vardø og Vadsø. Andre ringte for å si at Finnmarken «har blitt stein hakke tullat».

Mandag 10. oktober tok saken en ny vending, da gullmannen ringte redaktøren på nytt, og ba om at alt han hadde sagt i saken måtte trekkes tilbake. På dette tidspunktet hadde han også vært hos politiet og gjort samme prosedyre: Først bekreftet han funnet, men så trakk han forklaringen igjen.

Deretter ble det tyst i avisa, sett bort i fra en humoristisk petit i den påfølgende lørdagsavisa 15. oktober:

«Ryktene har svirret i kjølvannet av saken. Den ene etter den andre er blitt utpekt til mangemillionær av misunnelige venner og uvenner. Alle følger med alle for å se om det er noen som sniker seg ut i nattemørket med ostehøvelen i baklomma for å skave seg noen skiver av gullbarrene. Joda, gull er gull. Eller som i dette tilfellet: Gull er ikke gull. Eller hva? Man kan jo aldri vite...,» skriver journalisten som signerte petitene med «kol.».

LES OGSÅ: Hermod flerret av seg buksa på Balja, og satte fyr på hele Finnmark

Siden ble Finnmarken og gullskatten gjenstand for humor da Vadsø presseklubb inviterte til show. Deretter har det vært tyst, i hvert fall i offentligheten. Men i Finnmarkens redaksjonslokale nevnes altså gullskatten fortsatt innimellom, som et bevis på at alle kan gjøre feil.

For er det én ting jeg også har forstått i løpet av disse årene i Finnmarken, er det at redaktør Erling Arvola var en dyktig, kunskapsrik og engasjert pressemann. Han markerete seg i norsk presse som en del av hovedstyret til Norsk Redaktørforening og Norsk Språkråd, og han ble sett på som en omsorgsfull og trygg sjef. Det var ingen ukritisk redaksjon som trykket sakene om gullskatten, og det er litt godt å vite, at alle kan ta feil.

Denne historien er en av utallige som nå er åpent tilgjengelig for alle som ønsker det via nettstedet iFinnmark.no. I så måte er historien om gullskatten bare en liten parantes i en lang pressehistorikk.

Finnmarkingenes hverdag har blitt gjenspeilet i lokalavisa siden 13. mai 1899. Det har vært historier om sorg og glede, politiske drakamper og bevilgninger, næringslivets utfordringer og muligheter, prestasjoner i kulturlivet og idrettsverden. Dessverre har noen av disse årgangene gått tapt på veien mot den moderne tid. Likefullt er det et helt unikt arkiv som nå er tilgjengelig for alle, det er snakk om 14.266 utgaver med 239.588 sider og til sammen 1.857.227 artikler. En solid dokumentasjon på dagene, ukene, månedene og årene som har gått, på det som har skjedd i hverdagen i Øst-Finnmark de siste hundre årene.

LES OGSÅ: Nå kan du søke i Finnmark Dagblad og Finnmarkens arkiv – tilbake til 1913

Selv har jeg brukt mye tid på å bla i dette arkivet den siste uka, og det til tross for at jeg ikke har noen annen link til gamle Finnmark enn at jeg bor her i dag. Jeg har ingen familie jeg kan spore opp i spaltene, og Finnmarken har naturlig nok ikke fortalt noen historier som er relatert til min barndom eller ungdomsår. Men likevel er det lett å bruke tid på bla seg fra historie til historie, hendelse til hendelse.

En del av dem skal vi trekke fram fra arkivet i tiden som kommer, vi skal stille oss spørsmålene om hva som egentlig skjedde, hvordan det opplevdes og hva som huskes i dag. På den måten håper vi å bidra til at historien våkner til live igjen, at minnene lever enda lenger.

Om du husker en begivenhet vi burde minnes i fellesskap, blir jeg glad om du tar kontakt. God helg!

Artikkeltags