Tusen takk for at stadig flere av dere leser oss!

VEKST: Siden 2015 har Finnmarken hatt en økning i opplagstallene, skriver ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik. I fjor bidro også nylanseringen Kirkenes By i Sør-Varanger til dette.

VEKST: Siden 2015 har Finnmarken hatt en økning i opplagstallene, skriver ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik. I fjor bidro også nylanseringen Kirkenes By i Sør-Varanger til dette. Foto:

DEL

Ukeslutt Denne uka passerte Finnmarken en aldri så liten milepæl. For første gang siden 2012 har opplagstallene bikket 6000. Det innebærer en vekst på 149 eksemplarer målt første halvår i år mot samme tid i fjor, og en økning på 112 fra siste halvår i fjor.

Akkurat den utviklingen tror jeg ikke det var så mange som så for seg for seks år siden.

Da hadde pilene pekt nedover i mange år allerede. For Finnmarkens del startet opplagsnedgangen tidlig på 90-tallet, men skjøt ny fart fra 2011. Plutselig ville færre lese papiravisene, uten at vi hadde noe godt alternativ for abonnentene på nett. Og samtidig så annonsørene seg om etter andre steder å legge markedsføringskronene sine. Resultatet var enkelt og greit at inntektene stupte, ikke bare i Finnmarken, men i hele avisbransjen.

LES OGSÅ: Solid vekst i år også: – Dette er kjempegledelige tall

I 2014 måtte Amedia, konsernet Finnmarken er en del av, kutte en halv milliard kroner, og hver og én av bedriftene måtte gå i seg selv på jakt etter innsparinger.

Den gangen var det dystre spådommer om dommedag for mediene. Mediehusene nedbemannet, og ingen funksjoner var skjermet, ei heller journalistene. Man trodde på en rask død for papiravisene, uten at man så noe fullgodt alternativ. Og man hadde vanskelig for å tro at det skulle være mulig å demme opp for inntektssvikten i annonsemarkedet, at det skulle være mulig å snu trenden, at det skulle være mulig å kompensere for dette tapet med økte opplagsinntekter. For hvordan kunne man det, når opplaget gikk ned.

Men så skjedde det noe.

Sakte, men sikkert ble det stuereint å ta betalt for journalistikken også når den ble presentert gjennom nettavisen. I dag er det lett å si at det er en selvfølge, for så fort har folks vaner endret seg. Men for seks år siden var det uten tvil et skummelt valg å ta, fordi det også innebar at leserne måtte betale for noe som de fram til nå hadde fått gratis.

For Finnmarkens del, startet denne reisen i 2015, da nettstedet iFinnmark ble lansert sammen med Finnmark Dagblad. Da var opplaget nede i 4897, og noe måtte gjøres dersom vi fortsatt skulle være i posisjon til å levere journalistikk fra Øst-Finnmark.

Og mye har blitt gjort siden da. Fellesnevneren for alt sammen har vært å vri organisasjonen mot en digital hverdag, der journalistikken står i sentrum. Vi la ned trykkeriet i kjelleren i Havnegata i Vadsø da det ikke lenger var forsvarlig å trykke stadig færre papiraviser selv. Og vi gikk ned på antall papirutgivelser i uka da vi så at det var nødvendig for å kunne levere gode produkter, både på nett og på papir.

Denne ukas opplagstall viser med all mulig tydelighet at dette har vært riktige valg å ta. Siden 2015 har pilene pekt oppover igjen, og vi har nå oppnådd enn økning på 1132 siden da.

Forklaringen er selvfølgelig sammensatt. I tillegg til at vi har gjort det mulig for journalistene våre å fokusere på å lage journalistikk, har lesernes brukervaner endret seg. Nå er det kun sjelden vi møter sure kommentarer når folk må betale for å lese sakene våre, og i stedet ser vi at flere og flere velger å gjøre nettopp det. Tegne abonnement og betale for å holde seg oppdatert på det som skjer i Øst-Finnmark.

Det er jeg rett og slett veldig glad for. Jeg er glad for at dere som lesere gir oss den tilliten, og betaler for produktet vi gir dere. Jeg er glade for at dere som blir kontaktet av våre journalister, sier ja til å stille opp og svare på de spørsmålene vi måtte ha. Og jeg er glad for at så mange av dere jevnlig tar kontakt med oss om tips til saker dere vil vi skal skrive om. Alt dette er nødvendig dersom vi skal fortsette å levere et godt, relevant og aktuelt redaksjonelt produkt.

Akkurat som det er nødvendig at vi i redaksjonen er nysgjerrige på det som skjer rundt oss. At vi følger med i politikken og i næringslivet, at vi snakker med folk og at vi fanger opp de prosessene som er av betydning for oss som bor her. Når det ropes høyt på sosiale medier, er det vår jobb å gå ned i dybden, finne dokumentasjon og se saken fra begge sider. Det er vår jobb å belyse hva som faktisk har skjedd og hva konsekvensene er. Det er vår jobb å stille kritiske spørsmål. Og det er vår jobb å fortelle de gode historiene, historiene om de som satser i Øst-Finnmark, som bor i Øst-Finnmark og som gjør sitt for at man skal trives nettopp her.

Det lover jeg at vi skal fortsette med.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken