Gå til sidens hovedinnhold

Tusen takk for 2020

Med kun timer igjen til vi skriver 2021 er det med blandede følelser jeg skriver dette, som blir min siste ukeslutt, som redaktør for iFinnmark og Finnmark Dagblad. 

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette året har vært rart og merkelig for de fleste av oss.

Ja, det har vært mye vanskelig og kjipt på grunn av koronavirusets herjinger, men det er jo fint å tenke på alle de gode tingene som også 2020 har bragt med seg.

Når historien skal skrives vil jeg håpe at mange ser tilbake på dette året som et år der man fikk muligheten til å ta en fot i bakken, tenke over hvor heldige vi tross alt er som bor i Norge, og sette enda mer pris på de nære tingene. Det som faktisk betyr aller mest. I år har vi for eksempel lært å sette enda mer pris på våre nærmeste.

Det heter nærkontakter og kohort nå, men når man tenker over det er det jo de aller nærmeste man tross alt har prioritert å bruke tiden på i året som har gått.

Vi snakker om savnet etter å klemme, møtes i store forsamlinger og reise. Ting vi tidligere tok som en selvfølge og kanskje ikke satte like stor pris på som vi burde. Nå gjør vi det.

Samtidig har vi alle fått kjenne på viktigheten av å ta vare på hverandre, se de som sliter, følge opp de som er ensomme og hjelpe de som trenger det. Ordet dugnad har fått en ny, og viktigere betydning. Viktigheten av et oppegående helsevesen har blitt krystallklart, og en samfunnsprioritering som jeg tror alle vil enes om at fortjener de beste vilkår man kan gi.

Vi har også lært å kjenne på takknemlighet i større grad enn tidligere.

Takknemlighet for landet vi bor i. Helsevesenet vi har. Menneskene vi omgås. Familen vår. Vennene våre. Samfunnet vårt. Naturen vi omgir oss med.

Med begrensinger i reisemuligheter ut av landet har mange rustet opp hytter og hus, valgt å bruke tid og penger på de nære ting heller enn de fjerne. Det er jo egentlig veldig, veldig fint.

Koronaåret 2020 blir stående som et enormt krevende og vanskelig år for veldig mange. Og et år som ble alt annet enn det vi hadde planlagt, håpet eller kunnet forestille oss. Det har derfor vært en sterk ambisjon for oss som fylkets viktige mediehus å se folk som ikke alltid blir sett, og å gi en klapp på skulderen og en «takk for innsatsen» til de som legger ned tid i å gjøre hverdagene bedre for andre.

Brutaliteten i den realiteten vi har stått i har også gjort at vi har fått muligheten til å reflektere over hvordan det vil være om noen av de vi er aller mest glade i plutselig skal bli rammet av alvorlig sykdom og bli borte for alltid. Vi har lest og hørt hjerteskjærende historier om folk som ikke får tatt farvel med sine nærmeste på grunn av restriksjoner og smittevern, vi har kjent på fortvilelse og frykt for at ting vi tidligere tok som en selvfølge at lot seg gjennomføre, ikke lengre har vært mulig.

Nå vet vi virkelig hva vi bør verdsette.

Foruten den massive og til tider ekstreme korona-dekningen håper jeg også vi har gjort jobben vår med å dekke de andre områdene av samfunnet som folk er opptatt av. Vi har hatt både store naturkatastrofer, branner, krimsaker, store sportssendinger og engasjerende underholdning. Og piler for tall og vekst hos oss peker i riktig retning ved utgangen av 2020. Det er en stor glede.

For meg har dette året vært et av de aller beste jeg kan huske.

Det er omtrent tyve år siden jeg flyttet fra Finnmark til Oslo for å jakte på et liv med større muligheter. Jeg ville forsvinne i mengden i en storby og kjenne på en frihet jeg savnet etter å ha vokst opp i en liten by. Foruten et par ukers sommerferie til syden med familien hvert år, hadde jeg ikke vært særlig mye ute av Finnmark. Nå skulle jeg flytte til Oslo og se hva livet hadde å by på. Og det var helt fantastisk å bli ordentlig voksen i en stor by med uendelige muligheter.

Det var derfor ikke umiddelbart et «JA!» som fortonet seg i hodet mitt da jeg fikk forespørsel om å være ansvarlig redaktør i Finnmark Dagblad og iFinnmark i ett års vikariat. For livet mitt var jo i Oslo. Og jeg hadde jo ikke vært i Finnmark mer enn noen få dager til jul hvert år siden jeg flyttet. Jeg hadde ikke særlig nettverk i Finnmark, ikke inngående kjennskap om verken politikk, næringsliv eller kjennskap til samfunns-temperaturen i Finnmark, annet enn som leser av iFinnmark en gang i ny og ne.

Men jeg tenkte også på alle de utrolig fine mulighetene som lå i tilbudet. Og heldigvis ble beslutningen raskt til at dette var en helt unik mulighet jeg ikke kunne takke nei til. Det har til de grader vist seg å stemme.

Å være ansvarlig redaktør i iFinnmark har medført en enormt bratt læringskurve, og en til tider altoppslukende tilværelse. Og jeg har ikke angret ett sekund.

Takk til de fantastiske folkene som jobber i iFinnmark. I både øst og vest har jeg fått gleden av å bli kjent med utrolig flotte og dyktige folk i alle ledd av denne mediebedriften som jeg er stolt av å ha vært en del av. Jeg er evig takknemlig for å ha blitt tatt så godt imot, og jeg har fått venner for livet.

Jeg har også hatt stor glede av å se byer jeg knapt har vært i før, som Kirkenes, Vadsø og Lakselv. Jeg har sett mye mer av alt det fine Alta har å by på, både når det gjelder natur og næringsliv. Og sist, men ikke minst, har jeg vært så heldig at jeg har fått ha bopel og base i Hammerfest, og har kunnet bli kjent med både de flinke folkene på Hammerfest-kontoret, men også med mange andre i byen, og med tur-mulighetene i Hammerfest som har vært livsnødvendig som terapi etter en hektisk og stressende arbeidsdag. Denne måneden tok vi Mitt Hammerfest fra papiravis og over til å bli heldigitalt. Det er med stor stolthet jeg skryter av å ha fått være med på det.

Det har vært et privilegium, og en absolutt ære, å være ansvarlig redaktør for iFinnmark og Finnmark Dagblad, og jeg tar med meg alt jeg har fått oppleve og lære i 2020 som gode og solide minner og stor takknemlighet.

Takk til dere som leser oss og tipser oss om stort og smått.
Takk til ordførere, helsevesen, næringsliv og politi for innsatsen som legges ned.

Jeg håper næringslivet i Finnmark får en eventyrlig vekst i året som kommer, og jeg håper stadig flere får øynene opp for hvilke fantastiske muligheter som finnes i Finnmark.

Selv kommer jeg definitivt til å bli en turist i fylket i langt større grad enn jeg tidligere har vært. Og en ivrig ambassadør for å promotere alt det fantastiske Finnmark kan by på.

Og med det vil jeg bare ønske alle et riktig godt nytt år, og inderlig håpe at 2021 vil vise seg å være et godt år for alle.

Jeg ønsker alle et riktig godt nytt år og alt det beste man kan ønske noen. Tusen takk for meg.

Kommentarer til denne saken