NETTAVISEN: Handelsbanken Capital Markets er ute med sin seneste konjunkturrapport, som har fått tittelen «Dobbel krise». Norsk økonomi rammes i likhet med de andre økonomiene av koronaviruset, men også den lave oljeprisen. Det gir en dobbelt smell for en råvareøkonomi som den norske.

Det er ingen stor nyhet, men mer interessant er at Handelsbanken tror den rekordsvake norske kronen vil styrke seg kraftig frem mot 2022.

Det er spesielt mot dollar at kronen kan bli mye sterkere. Isolert sett betyr det at USA-ferier blir billigere når vi igjen kan begynne å reise utenlands.

Skal du (teoretisk) kjøpe 1 dollar i dag i det profesjonelle valutamarkedet i dag, må du ut med snaue 10,40 kroner, en god del mer hvis du gjør det på en vekslingsautomat. Kronen har faktisk styrket seg en god del mot dollar de seneste dagene i april og er mye sterkere nå enn de rekordlave nivåene for en drøy måned siden (se grafen under).

Under magisk grense

Men går det som ekspertene i Handelsbanken tror, kan kronen allerede ved utgangen av dette kvartalet være nede på nivå 10,14 mot dollaren. Ved årsskiftet kan vi se 9,87. Det vil i så fall være første gangen siden 16. mars at kronen igjen er under det magiske 10-nivået.

Hvorfor denne kroneoptimismen? Jo, banken venter at økt risikoappetitt vil bidra til en kronestyrking. Handelsbanken skriver i rapporten at fremover vil kronekursen avhenge av forventningene til global vekst og oljepris.

Oljeprisen ligger på svært lave nivåer, rundt 21 dollar for ett fat nordsjøolje (Brent Spot). De lave nivåene skyldes en vesentlig lavere etterspørsel etter olje under koronaepeidemien og at markedet ikke helt stoler på de avtalte produksjonskuttene i OPEC-landene.

Råvarevaluta

Den norske kronen prises som en råvarevaluta. Handelsbanken mener at utviklingen i oljeprisen blir en viktig faktor for kronekursen også i tiden fremover. Stigende priser på olje levert lenger frem i tid (terminpriser) kan støtte kronen dersom den kortsiktige oljeprisen følger terminprisene.

Men, hvis oljeprisen bli liggende på dagens nivåer eller falle ytterligere, vil det trolig gi en fortsatt svak utvikling i kronekursen.

Spådommen fra Handelsbanken er allikevel at kronen kan styrke seg videre til nivå 9,56 mot dollar ved utgangen av 2021 og ytterligere til 9,39 ett år senere. Med andre ord snakker vi om en kronestyrking på ca. 10 prosent fra dagens nivåer hvis prognosen slår til.

Mot euro er ikke forventningene like store. Men vi kan se en styrking fra dagens nivåer fra dagens nivåer på 11,27 til 10,70 innen utgangen av 2022.

Nullrente

Når det gjelder renten, tror Handelsbanken at Norges Bank kan sette ned styringsrenten til null i løpet av dette kvartalet. Handelsbanken mener de ikke har fått noen god begrunnelse fra sentralbanken om at dagens nivå på 0 er gulvet for denne renten. I dag er styringsrenten på rekordlave 0,25 prosent.

Gitt alvorligheten av koronakrisen, venter bankens eksperter at Norges Bank brenner det siste kruttet. Dermed ser Handelsbanken for seg at vår sentralbank setter styringsrenten ned til null, senest i juni.

Men Handelsbanken legger til grunn uendrede korte markedsrenter de nærmeste to årene på 0,50 prosent. Disse rentene betyr mer for hva boliglånskundene med flytende renter får av betingelser enn styringsrenten fra Norges Bank.

Les også: Renteras - bankene kan kutte enda mer

Høyere fastrenter

De lange markedsrentene kan derimot stige, som følge av en oppgang i de tilsvarende utenlandske rentene. Økningen kan ifølge Handelsbanken bli på 0,5 prosentpoeng. Hvis denne prognosen slår til, kan det dermed bli dyrere å ta opp fastrentelån fremover.

Storebrand meldte tirsdag at de nå tilbyr rekordlave 1,99 prosent i rente for et lån med 5 års rentebinding.

Handelsbanken spår videre at lønningene i år og de to nærmeste årene vil ligge rundt 2 prosent, men lave 1,5 prosent neste år. I 2021 ligger det også an til en prisstigning på over 3 prosent. Det vil i så fall være dårlig nytt for kjøpekraften, det husholdningene har å rutte med etter at skatten er betalt.

Men arbeidsledigheten spås å falle fra dagens nivåer på over 6 prosent til ca. 4 prosent i 2021 og 2022. Det er likevel over de ledighetsnivåene vi hadde før koronakrisen startet.