Dessverre for Kirkenes tror jeg forslaget om byen som regionsenter er rent skuebrød

Reidar Nielsen

Reidar Nielsen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– En storregion av denne størrelse vil neppe legge sin hovedstad til en geografisk ytterkant, skriver Reidar Nielsen.

DEL

MeningerI en kronikk i «Nordlys» slår avisas medarbeider  Skjalg Fjellheim til lyd for å slå sammen Troms og Finnmark  til en region. Han slutter seg også til professor Einar Niemis forslag om å kalle den nye regionen «Finnmark». Og regionsenteret skal i følge Fjellheim være Kirkenes. Dessverre for Kirkenes tror jeg forslaget om byen som regionsenter er rent skuebrød.  En storregion av denne størrelse vil neppe legge sin hovedstad til en geografisk ytterkant.

Fjellheim har rett i at det er fornuftig å endre dagens fylkeskommunestruktur, men uten at dette følges opp av en prosess som skaper levedyktige sentra både i det gamle Troms og Finnmark, er jeg redd for at storregion Finnmark kan bli en forsterkende sentraliseringsprosess med Tromsø som en gjøkunge i reiret. Allerede i dag er Tromsø med sitt universitet og sentralsykehus, en kraftplugg. En kraftplugg som kan sette ytterligere fart i sentraliseringen i en framtidig storregion. Hvis man ikke makter å bruke politisk kreativitet til å skape en samhandling i de to sammenslåtte fylkene.

Og det er ikke tvil om at Finnmark er særlig sårbar med en kyststripe som alt i dag er svekket befolkningsmessig. Det er derfor ikke nok å regulere fylkesgrensene i nord. Den gamle fylkeskommunale modellen er ingen brukbar modell for storregionen. I tillegg til den kraft som universitetsbyen og sentralsykehuset vil være, må man i det gamle Finnmark forsterke befolkningssentraene Alta, Hammerfest og Kirkenes for å få til en harmonisk utvikling i det nordligste området.

Næringsmessig har Hammerfestregionen utviklet seg positiv som oljeby, og ved en utbygging av gruveindustrien i Repparfjord, vil dette området være et næringsmessig sentrum i nord. Det vil derfor være fornuftig å utvikle et næringsmessig senter som også innbefatter fiskeriene. Aldri er det blitt tatt opp mere fisk i Barentshavet enn de siste åra, og aldri har landanleggene fått mindre andel av fangstene.

Alta har for sin del hatt en veldig positiv befolknings- og næringsmessig utvikling med et fruktbart samarbeid med universitetet i Tromsø. Derfor vil det være fornuftig fortsatt å utvikle Alta som utdanningssenter for all utdanning fram til universitetsnivå.

I det gamle Finnmark har man i de senere år hatt en kraftødende strid mellom Alta og Hammerfest. Og liknende debatter har vi hatt mellom Tromsø og Harstad. Skulle man videreføre slike stridigheter i en storregion, vil en sammenslåing av «gamle» Finnmark og Troms bli en katastrofe.

Det finnes imidlertid mye politisk fornuft i Troms og Finnmark, og kan man forene denne fornuften, vil det kunne skapes en positiv utvikling i landets nordligste region.  Og den politiske utvikling i de senere år i landet forteller at det er nødvendig å arbeide sammen i nord. Tiden for de distriktspolitiske stridighetene er overmoden.

Artikkeltags