Svar til iFinnmark-redaktør Sørensen innlegg.

Jeg vet ikke om redaktøren leste innlegget mitt godt nok før hun svarte meg? Hennes påstand i en ukesluttkommentar 17. juni var at Stortinget vedtok sammenslåingen av Troms og Finnmark i juni 2017 «etter et benkeforslag».

I så fall ville det vært en helt ny praksis fra Stortinget. Men i mindre kommunestyrer kan slikt skje. Uten at noen er forberedt på det, blir det brått slengt fram et forslag fra «benken» som verken er utredet eller grunngitt. I de fleste tilfeller blir slikt nedstemt.

Likevel, et år etter at Stortinget hadde gjort sitt vedtak hevdet både aksjonen For Finnmark og dens advokat Nilssen at Finnmark var blitt lurt. Det gikk så langt at de la det fram for professor Eivind Smith som ut fra begrenset kjennskap til saken hevdet det samme.

Hans poeng gjengitt i bl.a. NRK var at «regjeringen hadde lovet å ikke behandle saken før våren 2018. Likevel avgjorde Stortinget saken allerede» 8. juni 2017 «gjennom et overraskende benkeforslag».

Det er åpenbart at Smith hadde et svært sterkt og godt argument om det han var blitt fortalt stemte. Det gjorde det ikke. Det var skapt et narrativ, en fortelling som ikke bygger på fakta.

Jeg har i tidligere blogginnlegg redegjort nøye for prosessen. Jeg orienterte Smith om mine funn av fakta. Senere i 2018 behandlet Stortinget et forslag om oppløsning. Smith brukte da ikke lenger argumentet om at «et benkeforslag hadde lurt Finnmark og Troms til å bli sammenslått».

Den viktige tidslinja:

Av hensyn til den kunnskapstørste leseren er det til hjelp med en kronologisk oversikt over behandlinga av regionreformen slik den faktiske prosessen var.

2014: Stortinget vedtar å starte prosessen med «færre, større og sterkere» regioner.

2015-2017: Fylkeskommunene utreder ulike løsninger sammen med sine naboer

5.4.17: Regjeringen legger fram en samlet utredning og foreslår flere sammenslåinger i sin innstilling (Prop 84 S 2016-17). De foreslår at Nord-Norge får vente til våren 2018.

19.4.17: Statsråd Sanner møter de tre fylkesordførerne i nord og vil ha synspunkt på en utsettelse til våren 2018. Disse ønsker ikke utsettelse, men skal ta det opp internt. Sanner lover at dersom de står fast ved ønsket om behandling juni 2017, vil de få det gjennom eget forslag i Kommuneproposisjonen 2018 (mai-17)

Siste uke i april -17: Fylkesrådet i Nordland sier nei til utsettelse. Troms fylkesting sier nei. Fylkespolitikere i Finnmark sier nei under møtet 26. april i Narvik i Nordnorsk Råd.

02.05.17: Fylkesordfører i Finnmark sier i en høring på Stortinget at Finnmark ikke vil ha utsettelse til våren 2018.

Stortinget etterkommer ønsket. Regjeringspartiene foreslår da at regjeringen fremmer det forslaget som har fått størst støtte fra politikerne i Nord-Norge: To-deling der Nordland med 242 000 innbyggere og Troms/Finnmark med 241 000 blir to regioner.

Siden regjeringens innstilling av 5.4.17 om den totale regionreformen har eget saksnummer (Prop 84 S) der Nord-Norge ikke inngår før tidligst våren 2018, må det fremmes en egen tilleggsinnstilling til den kommende Kommuneproposisjonen (Prop 117 S) som skal avlegges knappe to uker senere11.mai.

Det er denne innstillingens punkt om Troms og Finnmark som Stortinget (enstemmig) finner ryddigst å behandle sammen med de øvrige regioner (Prop 84 S). Med 96 mot 72 stemmer reduseres antall fylkeskommuner fra 19 til 11. Redaktørens sitat fra stortingsreferatet bekrefter dette.

Teknisk sett løses det ved at man bruker det Stortinget kaller «Løst forslag». Njaastads løse forslag er noe ganske annet enn et «benkeforslag». Det er ikke politikk, kun en teknisk måte å behandle saker som hører naturlig sammen og som bør behandles samlet.

Er det noen som virkelig tror at Stortingets presidentskap ville tillatt et benkeforslag som Stortinget eller de nordnorske fylkeskommunene ikke visste om, ikke hadde gitt tilbakemelding på og ikke støttet å få behandlet 8. juni 2017?

Ingen partier eller politikere kritiserte denne fremgangsmåten i 2017!

Det skjedde ikke før Amedia og NRK som mikrofonstativ for Vadsø-aksjonen et år etterpå presenterte dette som et «ulovlig vedtak basert på et benkeforslag». Fortsatt er det noen i Finnmark som tror på dette som åpenbart er fake news ut fra fakta i saka.

Det var også mitt hovedpunkt i mitt forrige innlegg: Finnmarksmedia sin manglende rolle som kritisk aktør. Jeg avventer fortsatt redaktørens svar på den utfordringen.

For øvrig takker jeg for innbydelsen til en prat. Imens vil jeg fortsette mitt lange politiske virke som folkevalgt. En av de viktige oppgaver er bidra i offentlige debatter som opplyser og kan ta knekken på fake news både her og der. Slik styrkes vårt skjøre liberale demokrati.

Etterord: Jeg takker for at redaktøren korrigerte sitt innlegg til å skrive inn den viktige saksopplysningen om Kommuneproposisjon 2018 (avlevert mai -17). Selv om dette punkterte hennes hovedpoeng om benkeforslag, skal redaktøren ha kred for redelighet! Slikt tjener samfunnsdebatten – noe også vi som politikere kan lære av.