Det er mange meninger som serveres i diskusjonen om Troms eller Finnmark for Alta. Irene Ojala vil bruke saken som brekkstang for fødetilbud og sykehus i Alta. Andre politikere vil bruke saken som brekkstang for å oppnå at de kan hindre at Troms- Finnmark deles. De mener det sammenslåtte Troms er den beste løsningen. Også hevdes det at mye blir bedre i Troms.

Hva blir bedre i Troms?

Dersom det er tro på en bedre framtid i Troms, er det vanskelig å se at det presenteres argumenter eller vurderinger av hvilke fordeler dette vil gi innbyggere i Alta. Hvilke fordeler vil tilhørighet til Troms vil gi folk og næringsliv i Alta. Hva er det som vil bli bedre? Der er reelt løftet fram et argument med substans, og det er den høye gjeldsbelastningen Finnmark vil ha. Det vil i en periode også ha betydning for drift. Utover dette er det noen få retoriske utsagn, men ingen vurdering av gevinster for Alta samfunnet.

Tjenestetilbud

Noen hevder at tjenestetilbud til befolkningen vil bli berørt. I det alt vesentlige er de fylkeskommunale tilbudene i Finnmark og Troms nokså like. Uavhengig av om vi forblir i Troms – Finnmark, i Troms eller i Finnmark , vil elever få et forsvarlig videregående skoletilbud forankret i en rettighetsbasert Opplæringslov. Myndigheter utformer skoletilbudet ut fra regionale og lokale behov. Vi vil få en forsvarlig tannhelsetjeneste. Og vi vil få en rimelig tjeneste når det gjelder veier, skredsikring og brøyting. Slik er det fordi fylkeskommunene utfører og utformer sine tjenester med basis i nasjonale lover og bestemmelser. Fylkeskommunen har en rolle som leverandør av tjenester innenfor rammene av en nasjonal velferdspolitikk.

Fiskerinæringa i Alta er en garantert taper

Der er et område som ikke er løftet fram i det offentlige ordskiftet. Det er konsekvensene for fiskerinæringa om Alta skulle bli en del av Troms. Alta hadde i 2019 (siste tall) 43 fiskere på blad B. Blad B er det offentlige register for de som har fiske som hovedinntekt. De som har fiske som bi inntekt registreres på Blad A.

Mange av disse 43 drifter egne og rimelig store båter, og denne gruppen næringsutøvere tilfører Alta et viktig næringsmiljø. De skaper verdier for samfunnet, de skaper bosetting og de representerer en viktig basis for videre næringsutvikling.

Fiskerne på blad B som fisker for minst kr 220.000 har rett til å delta i kongekrabbefisket når de bor og virker i Finnmark. Dette fisket er eksklusivt for Finnmark. Ingen utenfor Finnmark som geografisk rom har adgang til dette fisket. Retten til å fiske kongekrabbe er for mange et helt avgjørende fundament for drift, fornyelse og utvikling av fiskeflåte.

Verdiene av kongekrabbefisket for den enkelte og for båter varierer med den offentlig fastsatte kvoten og med pris. En hel kvote har hatt drømmeverdi siste år, og 1.håndverdi for fisker kan være 5-700.000. Og noen ganger mer. Dette fisket er en bærebjelke i fiskerinæringa sammen med torskefiskeriene.

For fiskerne i Alta vil en overgang til Troms bety at denne retten tapes. Politikk vil noen hevde. Og det er sant. Men Alta fikk denne retten fordi vi er en del av Finnmark og bare derfor. Det er også politikk.

Og velger vi Troms må de 43 fiskerne i Alta flytte til annen kommune for å ivareta sin rett til et viktig økonomisk bidrag i å utøve sitt yrke. Det vil glede Porsanger, Hammerfest, Måsøy eller Nordkapp, men det vil være et vesentlig tap for Alta. Vi vil tape bosetting, arbeidsplasser, verdiskaping og en næringsvei med store utviklingsmuligheter.