Gå til sidens hovedinnhold

Trenger vi Sametinget i 2021?

Fremskrittspartiet har i alle år stilt spørsmålstegn ved Sametingets funksjon og enorme pengebruk. Etter 30 år er det på høy tid at også andre partier spør seg hva Sametinget har generert av verdier og positiv utvikling til vår landsdel.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter 30 år hadde det vært fint å kunne vise til økt tilflytning, utvikling, inntekter og verdiskaping. Dessverre blir den ønskede veksten og utviklingen motarbeidet av Sametinget, i landsdelen med størst tilgang på naturressurser.

Enkelte kommuner har økt tilflytting og utvikling på tross av innsigelser og motarbeiding av sametinget, og ikke på grunn av.

Utviklingen for samisk språk viser urovekkende resultater. Språk er en av de viktigste kulturbærerne, men dessverre er de fleste samiske språkene rødlista og i fare for å dø ut og forsvinne.

Alle de samiske språkene er definert som truede språk etter UNESCOs «rødliste» over verdens truede språk. Nordsamisk er definert som definitivt truet, øst,- lule,- og sørsamisk som alvorlig truet, mens pitesamisk er definert som kritisk truet. Det foreligger i dag ingen registrering av antallet og utbredelsen av samiske språkbrukere i Norge, det er også slutt på folketellinger av den samiske befolkningen.

Sametinget har dessverre ikke ivaretatt sin rolle på dette området heller, og det vil være mer hensiktsmessig å bruke midler mere målrettet enn i dag. Ressursene som går med til å drifte et eget Sameting spiser av ressurser som burde vært brukt direkte til vekst, språk og kultur.

LES OGSÅ: Arthur (64) vil legge ned tinget han selv sitter i: – Det er på høy tid

Sametinget er i dag et ekstremt dyrt og lite hensiktsmessig organ. Det er lenge siden alle samer bodde i nord. Mennesker som definerer seg som samer finner vi i hele Norge og kulturarven er viktig for alle nordmenn.

Det framstår derfor som uforståelig at ikke et departement, kommuner og fylkesting skulle kunne forvalte de historiske nødvendighetene, språket og kulturarven når dette er noe hele landet skal få en del av.

Det er store oppgaver som skal ivaretas der Sametinget ligger i dag, men oppgavene er ikke større enn at eksisterende demokratiske organer kan ta seg av det.

Fremskrittspartiet blir ofte oppfattet som kyniske i debatten om å legge ned Sametinget. Det er ugreit og misforstått. Vi mener det er direkte feigt at de andre partiene ikke har en mer nyansert tilnærming til debatten og det er uheldig om man ikke tør å diskutere splittelsene Sametinget skaper.

Arealene i nord burde i større grad vært utnyttet og gjort tilgjengelige for næringsliv og turisme, for det er nok areal. Både til næring, rein, kulturminner og til at privat eiendom skal få være akkurat det.

20. juni 1990 ratifiserte Norge ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som ble vedtatt ved Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse den 7. juni 1989.

Denne konvensjon trådte i kraft 5. september 1991, og dens artikkel 39 nr. 1 fastslår følgende: «En medlemsstat som har ratifisert denne konvensjon kan når ti år er gått fra den dato da konvensjonen trådte i kraft oppsi den ved å sende melding om dette til generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering. Slik oppsigelse trer ikke i kraft før ett år etter at den er blitt registrert.» For Norges del betød dette at konvensjonen første gang kunne sies opp 5. september 2001.

Videre heter det at dersom den første muligheten til oppsigelse ikke er benyttet, vil staten være bundet for ytterligere ti år, og kan deretter oppsi denne konvensjon ved utgangen av hver tiårsperiode. I år er det altså på tide å revurdere Sametingets funksjon, og si opp Norges deltakelse i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.

LES OGSÅ: – Det er synd å registrere at kommentarfelt i samiske saker stadig skjemmes med kommentarer som tenderer mot det rasistiske

Norges bruk av denne konvensjonen har medført konflikter mellom mennesker på grunn av etnisk tilhørighet og som neppe var tilsiktet ved konvensjonens ratifikasjon med Stortingets samtykke. Dette gjelder først og fremst opprettelsen Finnmarkseiendommen, og av en egen representativ forsamling basert på etnisk tilhørighet, Sametinget.

Vi tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse. Derfor er det viktig at alle myndige, norske statsborgere bør ha lik stemmerett ved valg til ethvert politisk organ og at det tidligere Samerådet gjenopprettes som rådgivende organ til Stortinget.

Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunnet ytes særbehandling fra den norske stat, slik det i dag gjøres i store deler av vårt lovverk. Videre ser vi at internasjonale konvensjoner og avtaler Norge er bundet av, på ingen måte forutsetter opprettholdelse av et eget sameting.

Landsdelen vår trenger sårt samarbeid og felles forståelse for verdiene som kan genereres. Det siste man trenger er en stadig pågående konflikt om privateiendom opp mot vernebestemmelser, eller en debatt om bevaring eller forkasting av kulturarv. Det er nok areal til alle og kulturarven skal bevares.

Sametinget fungerer mer som en hemsko enn en ressurs og det er på tide med en større debatt om hvordan man kan skape mer der mulighetene er uendelige.

Vi vil derfor fremme forslag i Stortinget om å;

  • Si opp Norges deltakelse i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater,
  • legge ned Sametinget,
  • oppheve Finnmarksloven,
  • overføre eiendomsretten til de respektive kommunene og
  • at de utmarksområdene som i dag inngår i Finnmarkseiendommen, sammen med Statskogs arealer i Nordland og Troms, kommer under en lovmessig lignende tilstand som statens utmarksarealer i resten av landet.

Kommentarer til denne saken