Gå til sidens hovedinnhold

Tragisk manglende kunnskap om villaks

– Han skyter med avsagd hagle fra hofta, skriver Tore-Jan Gjerpe om Jens Olav Flekkes innspill i debatten om Tanavassdraget.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Å vite alt er å vite intet», er et ordtak som kan brukes om Jens Olav Flekke som i en oppsiktsvekkende artikkel i Sagat hudfletter alle oss som lever og fisker i Tanavassdraget. Innlegget oser av god gammel herrefolkuttalelse. Bakgrunnen er sjølsagt at regjeringa nylig har vedtatt stans av laksefiske i Tanavassdraget i 2021.

Flekke er ikke hvem som helst, han er leder i en organisasjon som kaller seg «Reddvillaksen» og da skulle man både forvente litt kunnskap om villaksens situasjon og noe ydmykhet om alt vi ikke vet om laksen. Men han skyter med avsagd hagle fra hofta.

Årsaken til den lave bestanden skyldes ifølge Flekke, at vi er inkompetente, er grådige og driver ansvarsfraskrivelse. Vi tar ikke ansvar for situasjonen og gjør hva vi kan for å tømme elva. Han slår fast at elva ikke er forurenset, og det kan ikke skyldes oppdrettsnæringa eller lus.

Flekke er ingen fagmann på området, og han vet sjølsagt at en rekke vitenskapelige rapporter de siste 10-15 år har konkludert med at laksebestander i norske elver er i dårlig tilstand. La meg trekke frem noen få av det forskningsmaterialet som det Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har lagt frem de siste årene:

I rapporten: Klassifisering av tilstand i norske laksebestander 2010-2014 konkluderer NINA med følgende:

Tilstanden for 448 norske laksebestander er klassifisert i denne rapporten. Bare én av fem laksebestander var i god eller svært god tilstand (20 %), 35 % av bestandene var i moderat tilstand, 41 % i dårlig tilstand, og 4 % var under reetablering etter behandling mot parasitten Gyrodactylus salaris.

Den største negative påvirkningen ut fra antall berørte bestander, uavhengig av størrelsen på effekten, var rømt oppdrettslaks, fulgt av lakselus, vannkraftregulering og arealinngrep. Ut fra størrelsen på effekten i form av redusert bestandsstørrelse, var det de samme fire påvirkningene som var de største, men da med lakselus med størst negativ effekt, fulgt av rømt oppdrettslaks, vannkraftregulering og arealinngrep. Rømt oppdrettslaks har imidlertid ikke bare effekt på bestandsstørrelse; negative genetiske endringer av bestandene er også dokumentert.

Kan dette misforstås?

I 2016 legger NINA frem rapporten: Status for norske laksebestander i 2016 og konkluder bla.a slik:

Lakseinnsiget er mer enn halvert fra 1983 til 2015. Betydelig redusert fiske i sjøen og elvene har kompensert for tilbakegangen (total beskatning er halvert), slik at det er nok gytefisk i de fleste vurderte elvene. Redusert mengde villaks har medført at overskuddet av laks som er tilgjengelig for fiske, er betydelig redusert.

Redusert mengde villaks skyldes delvis at laksen har lav overlevelse i sjøen. I tillegg påvirker lokale og regionale faktorer villaksen i stor grad. Bestandene i Midt-Norge og Vest-Norge har gått mest tilbake.

Rømt oppdrettslaks og lakselus, og deretter vannkraftregulering, ble vurdert til å ha påvirket flest bestander negativt, og var viktige årsaker til at bare 22 % av 104 vurderte laksebestander hadde god nok kvalitet til å nå kvalitetsnormen for villaks

I siste rapport «Status for norske laksebestander i 2020» leser vi følgende:

Villaksen sliter fortsatt, til tross for mange gode tiltak. Økt dødelighet på grunn av lakselus er en viktig årsak.

Det er også lyspunkter for laksen. Noen trusler er sterkt redusert på grunn av effektive tiltak, som sur nedbør og parasitten Gyrodactylus salaris. Disse truslene medførte tap av laks i mange elver, men i de fleste er laksen tilbake og i økning. Overbeskatning foregår i liten grad, på grunn av effektiv regulering av fisket.

Til tross for bedring på viktige områder, er antallet norsk laks i havet mer enn halvert siden 1980-tallet. Også i 2019 var antallet gytefisk som kom tilbake fra havet lavt. Særlig har det vært en nedgang på Vestlandet og i Midt-Norge. Negativ påvirkning fra lakseoppdrett er en viktig årsak. Generelt lav overlevelse i havet har også bidratt. I takt med at laksebestander har blitt redusert, så har laksefisket blir betydelig redusert eller stengt.

Rømt oppdrettslaks og lakselus er de største truslene mot laks. Lakselus medfører økt dødelighet hos villaks over stadig større deler av landet. Antallet laksebestander som vurderes som kritisk truet på grunn av lakselus har økt.

Tilslutt er det verdt å nevne Organisasjonen til Flekke sjøl viser til disse data på sine hjemmesider.

Det er altså ganske innlysende at oppgang i våre lakseelver er kraftig redusert gjennom mange år. Men det har slått ulikt ut. Tanavassdraget er det største og viktigste laksevassdraget i Europa og ingen bør betvile at situasjonen er relativt dramatisk. Dette har våre organisasjoner, elvefiskerne og sjølaksefiskerne tatt på største alvor. En kraftig reduksjon i antall fiskedøgn er blitt akseptert. Vår betydelig realkompetanse tilsier at det må fiskes på predatorer. Dette har myndighetene stengt, og det har ikke vært vilje til å lytte til rådene om å åpne for dette.

Befolkningen langs Tanavassdraget har i fellesskap forvaltet fiske i dette vassdraget på en bærekraftig måte i ualminnelige lang tid før vi fikk myndigheter som utviklet et forvaltningsregime. Det er også godt dokumentert at vi har tatt ansvar og redusert fiske til tross for vi ikke kan klandres for de dominerende årsaken til den negative utviklingen i villaksebestanden.

Flekke er ikke bare uforskammet og kunnskapsløs, men han er ikke engang i stand til å kreve at myndigheten setter inn tiltak for å kreve lakseoppdrett inn i lukkede anlegg og andre grep for å berge villaksen. Tiden da norske besserwissere kunne tillate seg å opptre slik her i dalføret, er forbi for lenge siden, heldigvis.

Kommentarer til denne saken