- Tør ikke spekulere på om Frode Berg-saken blir løst før jubileum

– Det er klart at det er fullt mulig for Russland å løse dette og sørge for en utlevering av Frode Berg, sier Rune Rafaelsen (Ap), som tror saken vil løse seg snart.

– Det er klart at det er fullt mulig for Russland å løse dette og sørge for en utlevering av Frode Berg, sier Rune Rafaelsen (Ap), som tror saken vil løse seg snart. Foto:

Av

Ordfører Rune Rafaelsen (Ap) i Frode Bergs hjemby, frykter ikke at saken skal overskygge fredagens feiring av frigjøringen i 1944.

DEL

– Det er klart at det er fullt mulig for Russland å løse dette og sørge for en utlevering av Frode Berg. Jeg tror det løser seg snart, men om det skjer før markeringen, tør jeg ikke å spekulere på, sier Rafaelsen til NTB.

Fredag besøker kong Harald, statsminister Erna Solberg (H) og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov Kirkenes Kirkenes for å markere begynnelsen på slutten for Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge.

Samtidig skrev det litauiske nyhetsbyrået Baltic News Service denne uken at Russland og Litauen er enige om å utveksle to russere mot to litauere og en ikke navngitt nordmann som er dømt i Russland. Frode Berg er den eneste nordmannen som soner en spiondom i Russland. Holdet i påstandene syntes forsterket da det torsdag ble fremmet et lovforslag i det litauiske parlamentet som kan gjøre det lettere å utlevere russerne.

Dramatisk krigshistorie

Ordføreren frykter ikke at saken skal overskygge markeringen. Han understreker at selv om han håper at Frode Berg kommer hjem så fort som mulig, så har ikke Berg noe å gjøre i markeringen dersom han skulle bli utlevert før fredag.

– Jubileet betyr noe større. Det er 75 år siden den røde armé kom til Kirkenes og frigjorde Øst-Finnmark. Krigshistorien tar på en måte aldri slutt, sier Rafaelsen.

Ordføreren viser til at historien om hva som skjedde i Øst-Finnmark de dramatiske månedene i 1944 og 1945, fortsatt ikke er ferdig fortalt. Kirkenes ble utsatt for flere flyangrep enn noen annen by i Norge.

– Norge tok aldri opp den krigsforbrytelsen nedbrenningen av Nord-Troms og Finnmark var, understreker Rafaelsen.

Befolkningen ble tvangsevakuert, og okkupasjonsstyrkene startet den brente jords taktikk. 17.000 bygninger ble brent ned. 50.000 mennesker ble tvangsevakuert med båt, først til Troms og deretter videre sørover.

Samtidig gjemte 25.000 mennesker seg for tyskerne. De overvintret i huler og gammer. 25. oktober 1944 befridde den røde armé gruva i Bjørnevatn. De 3.500 menneskene som hadde gjemt seg i gruvetunnelen, ble de første til å heise det norske flagget i et frigjort, norsk område.

Berg-sakens skygge

Selv om fredagens markering handler om norske takksigelser overfor frigjørerne fra øst, er bakteppet for feiringen vanskelig. Spiondommen mot Frode Berg kaster lange skygger over arrangementet.

Den pensjonerte grenseinspektøren ble i april dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden.

NTB var i kontakt med Frode Bergs kone Anita Berg tirsdag denne uken, før opplysningene om en mulig trekantutveksling mellom Litauen, Russland og Norge ble kjent onsdag.

Da var hun ikke optimistisk med tanke på en snarlig utlevering.

– Tiden tærer på, og det er klart at hans håp om en rask løsning begynner å bli tynnslitt, sa Anita Berg via advokat Brynjulf Risnes.

– Vi håper hver dag på at det skal komme nyheter om at Frode er på vei hjem, sa hun.

NTB var i kontakt med Anita Berg igjen fredag, men hun sa da at hun i samråd med advokaten har besluttet å ikke uttale seg om den mulige utleveringen.

Betent forhold

Som under markeringen for fem år siden hviler også storpolitikken over arrangementet i Kirkenes fredag. Selv om mye norsk naboskapspolitikk ruller videre og samarbeidet fortsetter i nord, legger ikke Rafaelsen skjul på at bakteppet er blitt mer komplisert som følge av Ukraina-krisen.

– Norge har én reell utenrikspolitisk utfordring, nemlig en komplisert grense mot Russland, konstaterer ordføreren.

Russlands støtte til Assad-regimet i Syria og landets annektering av den ukrainske Krim-halvøya i mars 2014 er de største verkebyllene for forholdet mellom øst og vest.

Samtidig er påpekning av menneskerettsbrudd, mangel på demokrati og forsamlingsfrihet og Russlands hardhendte behandling av opposisjonen gjengangere i norsk Russland-politikk.

Lavrov og hans norske kollega Ine Eriksen Søreide (H) skal ha politiske samtaler fredag formiddag, i forkant av frigjøringsmarkeringen.

– Markeringen styrker det gode naboskapet mellom landene våre, sa det russiske utenriksdepartementets talsperson Maria Zakharova under en pressekonferanse denne uken.

(©NTB)

Artikkeltags