(Nettavisen): I desember i fjor ble 18 år gamle Victor Halstensen fra Vadsø dømt for forulemping av offentlig tjenesteperson etter å ha vist fingeren til politiet under et russetreff 8. mai i Vadsø i 2022. Da var klokken 03.03 om natten.
Boten for å vise fingeren var på 4.800 kroner.
Halstensen anket saken, men forrige uke ble det klart at saken ikke blir tatt opp i Hålogaland Lagmannsrett.
Det får ytringsfrihetsadvokat Jon Wessel-Aas til å heve øyenbrynene.
Lagmannsretten vendte tommelen ned for Victors langfinger: – Det er veldig synd
Wessel-Aas og flere andre eksperter har reagert på politiets håndtering av saken, samt dommen mot 18-åringen, som valgte å forsvare seg selv i tingretten.
– Ut ifra dommen fremstår det som en veldig lite aggressiv situasjon, hvor en russ viser fingeren på avstand. At politiet da finner grunn til å gå bort til han, si det er straffbart og gir han en advarsel, fremstår som en overreaksjon. Man kan spørre seg om det ikke hadde vært fornuftig av politiet å la den ligge, sier Wessel-Aas til Nettavisen.
– Svekker tilliten
Ytringsfrihetsadvokaten mener saken mot Halstensen er større enn kun et enkelttilfelle, nemlig diskusjonen knyttet til hvor mye offentlige tjenestepersoner skal tåle av forulemping.
Wessel-Aas understreker at bestemmelsen er viktig, som beskyttelse av den funksjonen offentlige tjenestepersoner ivaretar. Men han peker på nyere rettspraksis der han synes terskelen for hva som er straffbart si til politiet og andre offentlig tjenestepersoner, er blitt svært lav.
Politi-topp slår alarm om lovforslag: – Økende problem med mindre respekt for politiet
– Slik praksisen har utviklet seg kan det slå kontra for publikums tillit, konstaterer han til Nettavisen.
Til Nettavisen forteller Victor Halstensen at han nå er ferdig med saken.
– Jeg synes bare synd på neste fyren som må gjennom det samme, sier 18-åringen.
– Stortinget bør ta tak
Kjersti Løken Stavrum i Ytringsfrihetskommisjonen reagerer sterkt på utviklingen. I sin rapport 15. august 2022 peker kommisjonen konkret på å heve terskelen for hva som skal anses som å forulempe en offentlig tjenesteperson.
– Et tillitssamfunn kan ikke bare være basert på at folk skal ha tillit til makten. Makten må også ha tillit til folk. Her synes jeg den siden av tilliten mangler – og det er uheldig, skriver hun.
Forsvarer beskylder statsadvokat for inhabilitet og mener NNPF-rettssak må avlyses: – Pinlig
Forslaget fra Ytringsfrihetskommisjonen ble sendt til høringsrunde som nå er avsluttet.
– Jeg håper derfor at det blir en grundig vurdering av dette i Stortinget, slår Løken Stavrum fast.
Også Wessel-Aas er klar på at politikerne nå må komme på banen.
– Da bør Stortinget se på denne bestemmelsen, og på om terskelen for straff er blitt for lav, legger han til.
Reagerer på politi-uttalelser
Wessel-Aas trekker frem politimester i Finnmark, Ellen Katrine Hættas uttalelser til NRK da hun ble konfrontert med at hennes politidistrikt er soleklart øverst på listen over distrikter som oppretter flest saker om trakassering av politi.
Mener 1000 kroner timen ikke er nok – advokater varsler streikelignende aksjon
Tallene kom i kjølvannet av saken mot Halstensen, som er i samme politidistrikt.
– Vi har i Finnmark hatt store problemer med voldssaker generelt. Dette er også en type voldssak. Jeg tenker det er viktig å prioritere denne typen saker. Det har noe med politifolkenes arbeidshverdag å gjøre, fortalte Hætta til statskanalen forrige uke.
– At en situasjon hvor noen uten annen aggresjon eller lignende har vist en langfinger omtales av politimesteren som «en form for vold», reagerer jeg på. Hvis du mener en langfinger er en form for vold, vitner det om en holdning som fører til overgrep i form av unødvendig bruk av straff, svarer Wessel-Aas.
Hætta er forelagt kritikken fra Wessel-Aas og skriver i en e-post til Nettavisen at utsagnet «en form for vold» er knyttet til generelt problemet med vold og forulemping av offentlig tjenestepersoner og ikke til enkeltsaker.
– Jeg verken har eller kan kommentere enkeltsaker. For øvrig viser jeg til domstolens behandling av saken, skriver hun.
– Domstolene vil ikke sette en grense
Wessel-Aas, som også er leder av Advokatforeningen, er også kritisk til at lagmannsretten ikke tok anken til behandling.
Han mener saken burde vært tatt opp i Høyesterett, fordi den eneste høyesterettsdommen om visning av en langfinger, stammer tilbake til 1985.
Det er på tide at Høyesterett trekker noen grenser, mener Wessel-Aas.
I tillegg peker han på at personer ikke har krav på offentlig forsvarer i en slik foreleggssak om forulemping av offentlige tjenestepersoner. Derfor måtte også Halstensen forsvare seg selv.
– Tingrettsavgjørelsen setter standarden for hver helg og hver russetid, bare du viser fingeren til politiet. I og med at du ikke får oppnevnt forsvarer, vil de færreste tørre å utfordre en slik avgjørelse fra politiet. Derfor mener jeg rettssystemet har et ekstra ansvar for å prøve de sakene som kommer dit. Det ser likevel ikke ut som at domstolene er så opptatt av å sette grenser for denne bestemmelsen, mener han.
Også Løken Stavrum skulle gjerne sett at saken ble løftet til Høyesterett.
– Jeg skulle ønske saken ble tatt videre til Høyesterett for å få en avklaring av hva som er en rimelig terskel for hva man kan straffes for i møte med offentlige tjenestepersoner, skriver hun i en e-post.