Gå til sidens hovedinnhold

Til deg som trosser dørstokkmila etter mange år som rusavhengig: Jeg heier på deg!

Artikkelen er over 1 år gammel

Ukeslutt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er søndag og det regner. Ikke bare litt forsiktig yr, sånn som det ofte kan gjøre her i Vadsø, nei, akkurat nå høljer det ned, asfalten er svart, det er nesten mørkt ute, selv om det er midt på dagen.

Det frister ikke akkurat til utstrakt friluftsliv.

Men så er det den avtalen, den jeg har laget med meg selv, den som sier at i dag skal du ut og jogge, det er det som er avtalen, og en avtale er en avtale selv om den bare er med meg selv, det er ikke lov å bryte den, jeg bruker lang tid på å skifte, jeg skrur på badstuovnen for å sikre premie, jeg kommer meg ut.

Til en verden som har sluttet å regne, nå er luften bare frisk, skylaget har lettet litt, jeg jogger utover langs Varangerfjorden, passerer Ytrebyen, Kiby, nærmer meg Salttjern, jeg tar inn luktene, lydene, ser fuglene, sauene, fjorden, fjellene på den andre siden. Og kjenner kroppen virke. Ja, jeg var litt sliten da jeg startet turen, sliten etter fire dager med kombinasjonen festival og jobb bak meg, i begynnelsen protesterte beina, de mente kanskje de hadde fått for lite hvile. Men jeg bare fortsatte. Fortsatte inn i flyten, fortsatte til det stedet der beina går av seg selv, hjertet pumper, pusten er rask, men jevn, til det stedet der hjernen hopper fra den ene tanken til den neste til den neste, mens kroppen jobber, prosesserer hodet, det sorteres, ristes på plass, endorfinene er også på jobb, de går løs på stresset, fremmer lykken.

Det er faktisk sant.

Ja, at dette faktisk er sant, ble dokumentert av forskere for 11 år siden. Da hadde debatten om begrepet «runner's high» pågått i flere tiår, for selv om en rekke mosjonister rapporterte denne følelsen av lykke etter trening, var meningene delte om det faktisk skyldtes endorfiner, de hormonene som beskrives som kroppens egen morfin.

I 2008 gjennomførte smerteforsker Henning Boecker og kollegaene hans en studie der de skannet hjernen til en gruppe løpere før og etter trening, og skanningen viste at alle løperne hadde massevis av endorfin i hjernen etter trening.

«Det var en klar sammenheng mellom mengden av frigitt endorfin og forbedring av løpernes humør – jo større eufori løperne opplevde, desto mer endorfin hadde de i hjernen,» skriver Illustrert vitenskap i en artikkel om forskningen.

Dermed er det ikke så rart at fysisk aktivitet kan virke mot psykiske lidelser som depresjon, og det er heller ikke så rart at fysisk aktivitet kan være til hjelp for rusavhengige som vil bli friske. Rådet for psykisk helse beskriver det på denne måten: «Det er dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet gir positive helseeffekter, både fysisk, psykisk og sosialt. Derfor er individuelt tilpasset fysisk aktiviteten viktig del av behandlingen av personer med rusmiddelproblemer og/eller psykisk sykdom.»

Dette samsvarer med funnene til forsker Grete Flemmen i hennes doktoravhandling om temaet. Her dokumenterte hun først den fysiske helsetilstanden til en pasientgruppe med rusavhengighet, for deretter å se på hvorvidt fysisk aktivitet påvirket helsetilstanden.

«Generelt sett kan den fysiske helsen hos ruspasientene sammenlignes med hva som typisk observeres hos personer som er 15–20 år eldre. Resultatene indikerer at pasientgruppen har høy risiko for å utvikle hjerte- og karlidelser, visse typer kreft, skjelettproblemer samt forhøyet risiko for tidlig død. Selv om flere årsaker trolig bidrar til den svekkede fysiske helsen, er det sannsynlig at inaktivitet spiller en viktig rolle,» oppsummerer hun i sluttrapporten.

Videre viser studien at effektiv fysisk trening kan bedre den fysiske helsen på likt nivå med det man ser hos friske.

«Reduksjonen i risiko for hjerte- og karsykdommer, andre livsstilssykdommer og tidlig død er dermed betydelig redusert. Resultatene viser også at bedringen i den fysiske helsen også kan tenkes å ha en gunstig effekt på pasientenes psykiske helse,» heter det i rapporten, som anbefaler at fysisk aktivitet bør være en del av standard rusbehandling.

Det er en glede å se at man i Vadsø kommune nå har tatt dette på alvor, og etablert et nytt tilbud til rusmiddelbrukere som vil redusere skadeomfang, mestre rusen bedre eller hindre tilbakefall etter behandling.

Hver mandag og onsdag møtes en trimgruppe for felles fysisk aktivitet en times tid. Her er målgruppen rusmiddelbrukere som har vært til behandling eller sluttet med rus, og målet er at hverdagstrimmen skal kunne gjøre det lettere å bli frisk.

Onsdag denne uka var Finnmarken med på en slik trening, det var oppmøte på betongstasjonen nord for Vadsø, joggetur opp til Melkevarden og avsluttende styrketrening. Her møtte vi en eldre mann som har slitt med rus i flere tiår, som nå vil snu om på livet sitt.

«Jeg har noe å leve for. Jeg har barn og barnebarn å ta vare på. Helsa og livet ellers. Da må man komme seg ut av det,» sier han, som nå har vært rusfri i to år.

Og som finner hjelp i den fysiske aktiviteten, i gruppa med hverdagstrim der fokuset er den fysiske aktiviteten, og ikke deltakernes historie.

– Det er fordi vi skal gi plass til å la hjernen heles og lage nye nervebaner. Ved å trene fast, vil man kunne lage nye nervebaner i hjernen som kan være med på å få en bedre rusmestring, klare å stå i tilfriskning og få noen timer som gir bedre mestringsfølelse, sier Siv Eines, som er kontakt for rus- og psykisk helseenhet i Vadsø kommune.

Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Ansvaret omfatter alle pasient- og brukergrupper, også dem med rusmiddelproblem.

Å tilrettelegge for fysisk aktivitet som en del av behandlingen for denne gruppen, bør være en naturlig del av dette ansvaret.

Med andre ord: Flere kommuner bør se til Vadsø. Og folkens, det er ikke så vanskelig å få til. Alt som trengs er tross alt et par joggesko og noen komfortable klær, en koordinator som samler, motiverer og heier, i tillegg til en god porsjon viljestyrke blant deltakerne. For det skal være sagt: Dørstokkmila kan være lang for alle, og det står stor respekt av at du kommer deg over den, du som har brukt så mange år av livet ditt på å velge annerledes.

Jeg heier på deg.

Kommentarer til denne saken