Gå til sidens hovedinnhold

Tanaelvas katastrofale forvaltning

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kandidatene i Árja stiller seg sterkt kritiske til Tanaelvas forvaltning. I flere generasjoner har samene i Tana fisket og forvaltet elva med kunnskap overført fra generasjon til generasjon. Men siden myndighetene har overtatt forvaltinga, har både laksebestanden, tradisjonelt laksefiske og de lokale fiskerne lidd konsekvensene av en særdeles dårlig forvaltning.

Dersom de lokale fiskerne noensinne skal få tillit til en utenforstående forvalter, er det nødt til å settes i gang en stor forskningsinnsats. Vi sitter akkurat nå igjen med en forståelse av at forvalterne ikke har den samme kunnskapen som lokalbefolkninga innehar, og god forskning over lang tid er et behov for at forvaltningsmyndighetene skal ha autoritet og tillit blant lokale fiskere.

Derfor foreslår årsmøtet i Árja at det opprettes en forskningsgruppe som opererer i og ved selve Tanaelva- og fjorden. Det er såpass store hull i kunnskaps- og forskningsgrunnlaget til myndighetene som forvalter elva at forskninga må skje over lang tid, i selve Tanaelva- og fjorden. Forskningsgruppa bør finansieres av myndighetene på begge sider av elva. En slik forskning vil også være til gode for alle andre lakseførende elver i både Norge og andre land. Tiltakene og forvaltninga i Tanaelva må nemlig baseres på lokal kunnskap i harmoni med solid forskning, der vi i dag mangler den siste delen.

Kommentarer til denne saken