Gå til sidens hovedinnhold

Utviklingsavdeling i Tana kommune dro på studietur til Bulgaria

Artikkelen er over 3 år gammel

Turen var for å utvikle arbeidsmiljøet og den ble betalt med prosjektmidler.

Hvert år er utviklingsavdelingen i Tana kommune på studietur. Dette gjør de for å utvikle det interne arbeidsmiljøet.

– Det er en studietur for avdelingen som er en del av såkalt teambuilding. Så lenge vi har penger, nytter vi oss av det for å styrke arbeidsmiljøutviklingen, forteller leder for utviklingsavdelingen, Svein Ottar Helander.

Utenlandsreiser

I år var utviklingsavdelingen i Bulgaria. Siden en av kollegaene kommer fra Bulgaria.

– Studieturene har vi hatt de siste seks årene. Vi har vært i både Finland, Berlevåg, Lebesby og Gamvik. Hvor vi drar kommer helt an på hvor mye penger vi har fått inn, sier Helander.

Pengene som blir brukt på studieturene kommer fra midler utviklingsavdelingen får inn gjennom prosjekter de deltar i. De får ikke driftsmidler fra kommunen.

– Det er slik at når vi deltar i prosjekter, og hvis det blir penger til overs, blir de pengene avsatt i fond. Midlene samles opp over år. Så de midlene vi bruker på å reise er fondavsatte midler. Prosjektene vi deltar på er alt fra miljøtiltak til landbruksforvaltning og arealforvaltning. Midlene til prosjektene kommer fra statlige fiansierte tiltak og er i dette tilfellet innarbeidet for formålet ved budsjettregulering, forklarer lederen for utviklingsavdelingen.

Like rammer

Ordfører i Tana kommune, Frank Martin Ingilæ, kan fortelle at alle avdelingene i kommunen har en ramme å forholde seg til når det kommer til penger. Hver avdeling må også legge prioriteringer innenfor de rammene.

– Hvis ledelsen i utviklingsavdelingen mener de har rom til å dra på studietur til Bulgaria, så har de rom til det. De får ingen ekstra bevilgning. De midlene de har bestemmer de selv om skal brukes på kurs, opplæring eller andre ting, forteller Ingilæ.

Det er ingenting som tyder på at kommunen sliter på økonomifronten. I 2016 hadde Tana kommune gått i pluss atten år på rad. Årsregnskapet for 2016 viste 6,2 millioner kroner i mindre forbruk.

– Tre millioner kroner er kommet inn på grunn av økt skatteinngang noe som skyldes endringer i formueskatten, og dette er en engangsøkning som ga effekt det siste året. I tillegg har det vært endringer i pensjonsordningene, sa Ingilæ i fjor.

Også for 2017 ser tallene lovende ut.

– Rapporten er veldig ryddig og oversiktig. Med budsjettreguleringen vi legger opp til, vil budsjettet for resten av året gå bra. Jeg synes det som er levert fra rådmannen viser at vi har kontroll på utviklingen i budsjettet, sa Ingilæ.

 

Kommentarer til denne saken