Aksjonen sprer seg – nå erklæres avtalen ugyldig på nytt sted langs elva

GODTAR IKKE AVTALEN: En ny gruppe har sluttet seg til protesten mot Tana-avtalen.

GODTAR IKKE AVTALEN: En ny gruppe har sluttet seg til protesten mot Tana-avtalen. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Fra før har en aksjonsgruppe erklært at Tana-avtalen ikke gjelder på holmen Čearretsuolu. Nå skjer det samme på Allasuolu.

DEL

– Tanasaken berører oss alle. Jeg har vært på besøk på Čearretsuolu og vi diskuterte hvordan vi kunne bli med på dette arbeidet. En effektiv måte er å erklære moratorium i våre områder også.

Det sier Outi Pieski i en pressemelding. Hun er med i en aksjonsgruppe som nå erklærer et nytt såkalt moratorium i Tanavassdraget, som en del av Ellos Deatnu!-bevegelsen.

Moratorium er et ord med flere betydninger. Enkelt forklart handler det i denne sammenheng om at gruppa har erklært at ikrafttreden av Tana-avtalen er utsatt for det aktuelle området.

LES OGSÅ: Folk i opprør nekter å godta lovendring og trosser både politi og elvevakt: – Vi gir oss aldri!

Godtar ikke avtalen

I slutten av juni ble erklært moratorium for holmen Čearretsuolu ved Utsjok. Og nå har altså en gruppe på finsk side gjort det samme. Dette gjelder for vassdraget rundt Allasuolu i Dálvadas.

– Vi er noen personer i Dálvadas som har etablert dette moratoriumet som en utvidelse av Čearretsuolu moratorium. Vi håper at også andre viser sin mening og etablerer moratorium i sine egne områder. Det er viktig å vise at vi ikke godtar den nye Tana-avtalen. Ellos Deatnu! – bevegelsen har mye medvind og blir større og større. Det er slik folk andre steder i verden har fått til forandring, sier Pieski i pressemeldingen.

LES OGSÅ: Norskfinsk aksjonsgruppe har inntatt holme: – Her gjelder ikke Tana-avtalen

Gruppen i Dálvadas reagerer på at hytteturistene får flere rettigheter i Tana. De påstår at selv om de har kjøpt jord så kan man ikke kjøpe seg rettigheter.

«Rettighetene er opparbeidet over tid og går i arv fra generasjon til generasjon. I Dálvadas er det viktig at denne arven og rettighetene blir opprettholdt over generasjoner,» heter det i pressemeldingen.

Saken fortsetter etter bildet.

AKSJON: Her er den harde kjerne bak aksjonsgruppa "Ellos Deatnu!" på holmen Čearretsuolu rett sør for Utsjok. De kjemper for lokal forvaltning.Begge foto: Carl-Johan Utsi

AKSJON: Her er den harde kjerne bak aksjonsgruppa "Ellos Deatnu!" på holmen Čearretsuolu rett sør for Utsjok. De kjemper for lokal forvaltning.Begge foto: Carl-Johan Utsi Foto:

Frykter kulturen forsvinner

Sylvi Rasmus, som også er en av initiativtakerne, utdyper på følgende måte:

– Det virker ikke helt rett at folk som verken kjenner vår kultur og tradisjon skal bestemme i våre områder. Garnfisket er allerede redusert mye de siste 30 årene, og nye generasjoner får ikke lenger kunnskapen som trengs. Begrensningene er også til hinder for sameskolens muligheter til å lære barna i tradisjonelt fiske.

Aksjonsgruppen frykter at Tana-avtalen kan medføre at den lokale fiskekulturen forsvinner.

– Og med det forsvinner også vår samiskhet, språket og kulturen. I Sør-Finland hjelper barna til med arbeidet i fjøset, mens våre barn ikke får komme seg på elva. Min sønn har heller ikke lov å hjelpe meg med stengselsfisket. Det her er jo mot all menneskelighet, sier leder i Vuovdaguoika fiskeenhet og en av initiativtakerne til Allasuolu moratiurum, Antti Katekeetta i pressemeldingen.

Tana-avtalen

Laksefisket i Tanavassdraget har siden 1873 vært regulert gjennom en bilateral avtale mellom Norge og Finland. Avtalen fra 1990 er fra i år erstattet av en ny avtale som er vedtatt av flertallet på Stortinget og i Riksdagen i Finland. Bakgrunnen er at noen av de mange laksebestandene er svake, og gjør det nødvendig med begrensninger i fisket.

Avtaleutkastet ble møtt med sterk motstand i begge land. Både rettighetshaverne (garnfiskerne) og kommunene har sagt nei. I Norge har også Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), Sametinget, fylkestinget og Finnmarksbenken på Stortinget bedt om at avtalen avvises og forhandlingene gjenopptas. Dessuten har Fylkesmannen i Finnmark kommet med innsigelser.

TF er et lokalt forvaltningsorgan som har ansvar for fisk og fisket på norsk side av Tanavassdraget. Det er lovfestet gjennom tanaloven at både TF og Sametinget skal delta i forhandlingene med Finland, men begge hevder at de i stor grad er holdt utenfor, og at tanaloven er brutt. Både TF, Sametinget og Tana kommune har sendt sine mange ankepunkter til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, som jobbet med klagene fram til Stortinget tok ferie. Komiteen vedtok at Stortingets juridiske ekspertise skal vurdere om tanaloven er brutt. Dette vil ventelig ta flere måneder. Det blir derfor opp til den nye kontrollkomiteen å følge opp saken etter valget.

Komitéleder Martin Kolberg gikk langt i å mene at loven er brutt med følgende uttalelse til Finnmarken: «Min personlige oppfatning er at tanaloven ble fulgt helt til den nye TF-ledelsen var på plass. Deretter lagde Klima- og miljødepartementet juridiske konstruksjoner for å unngå involvering av den nye TF-ledelsen.»

I Norge er Laksebreveiere i Tanavassdraget (LBT) som organiserer rettighetshaverne (de med garnrett), i full gang med å forberede rettssak. Det kan bli i samarbeid med organisasjonene som organiserer lokale stangfiskere.

Oppdatert 26.06.2017.

Artikkeltags