– Vi har prøvd å føre en politisk kamp for våre rettigheter. Det gikk ikke. Da må vi prøve saken for retten for å se om en høyesterettsdom og tanaloven har noen verdi, sier leder Rune Aslaksen i rettighetsorganisasjonen Laksebreveiere i Tanavassdraget (LBT).
Han er oppgitt, men langt fra overrasket etter å ha hørt på stortingsdebatten. Verst av alt synes han det er at en statsråd serverer det TF-leder Steinar Pedersen på diplomatisk vis har kalt «alternative sannheter.»
Med 62 mot 44 stemmer vedtok Stortinget å godkjenne den nye Tana-avtalen. Dette betyr at den settes i verk fra i år. I vedtaket heter det også at «Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av den nye avtalen om at forvaltning av fisket i Tanavassdraget i størst mulig grad involverer lokale rettighetshavere og samer som urfolk.» Og videre vil TF bli tilført ekstra midler.
LES OGSÅ: Trine Noodt refser partitoppen: – Vi har all grunn til å føle oss overkjørt
– Konfiskering av eksisterende fiskerett
Ifølge LBT bryter avtalen med både tanaloven, lakse- og innlandsfiskeloven og dommen i Høyesterett som gir rettighetshaverne forrang ved reduksjon i fisket. LBT begrunner dette med at det tradisjonelle garnfisket (rettighetsfisket) reduseres med over 80 prosent, mens tilreisende fiskere uten fiskerett, vil kun bli regulert med rundt 20 prosent i praksis. Dette står i skarp kontrast til regjeringens påstand om at alt fiske reduseres med rundt 30 prosent.
Det mest omstridte med avtalen, er at den gir sørfinske hytteeiere rettigheter på linje med lokalbefolkningen. LBT viser til at dette ikke er en rettighet de har i dag.
– Denne tildelingen er en konfiskering av eksisterende fiskerett som er beskyttet av både grunnloven, ILO-konvensjon nr. 169 og den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Ingen av disse temaene ble utredet før vedtaket ble gjort, sier Aslaksen.
Etterlyser juridisk vurdering
Han viser til Ola Elvestuens (V) uttalelse til iFinnmark om at «det greit å få en rettslig avklaring rundt saken.»
– Dette viser med tydelighet at det ikke er gjennomført juridiske betenkninger om den prosessuelle tilblivelsen av avtalen, fiskeretten og dens vern mot inngrep fra staten. At stortingsflertallet valgte å overlate til lokalbefolkningen å foreta en slik rettslig avklaring, er en ansvarsfraskrivelse fra lovgiver. Denne byrden burde Stortinget ha tatt, ikke lokalbefolkningen. Men nå har vi ikke noe valg, sier LBT-lederen.
Hakk i plata
Leder Steinar Pedersen i Tanavassdragets fiskeforvaltning var også i Stortinget. Han er like oppgitt som Aslaksen over deler av det som ble servert i debatten.
– Det meste av det statsråd Vidar Helgesen sa, var hakk i plata. Han gjentar og gjentar at vi har vært med i forhandlingene hele veien, selv om han må vite at dette er feil. Det var kun departementet som gjorde ferdig avtalen og uten videre tok inn de mest omstridte finske kravene. Vi aksepterer ikke at en slik usannhet om vår deltakelse skal bli stående, og vil derfor forfølge saken, sier Pedersen.
LES OGSÅ: – Uproblematisk å opplyse Stortinget, men er det relevant?
TF-ledelsen møtes neste uke
Han vil ikke utdype hva som ligger i dette. Det skal TF-ledelsen drøfte når de møtes i neste uke.
Pedersen rister på hodet over statsrådens uttalelse om at TF fortsatt ikke bare skal være sentral i forvaltningen, men også få nye oppgaver.
– Dette er helt ukjent for oss, og sannsynligvis bare ord. Sannheten er at departementet overtar det øverste ansvar for alle våre oppgaver, sier Pedersen.
En ørliten seier er at Miljødirektoratet ikke skal styre TF. Bare departementet skal være over, men samtidig skal direktoratet føre tilsyn med TF.
Pedersen er glad for støtten fra et stort mindretall i Stortinget, og han takker for det. En spesiell takk til saksordfører Jan Henrik Fredriksen (Frp) som ifølge Pedersen har stått på for Finnmarks interesser og kjempet mot det opplagte overgrepet som ligger bak og i avtalen.
TF-lederen har for øvrig liten tro på at departementet vil følge opp ordlyden i vedtaket som sier «Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av den nye avtalen om at forvaltning av fisket i Tanavassdraget i størst mulig grad involverer lokale rettighetshavere og samer som urfolk.»