Norskfinsk aksjonsgruppe har inntatt holme: – Her gjelder ikke Tana-avtalen

AKSJON: Her er den harde kjerne bak aksjonsgruppa "Ellos Deatnu!" på holmen Čearretsuolu rett sør for Utsjok. De kjemper for lokal forvaltning.

AKSJON: Her er den harde kjerne bak aksjonsgruppa "Ellos Deatnu!" på holmen Čearretsuolu rett sør for Utsjok. De kjemper for lokal forvaltning. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

En norskfinsk aksjonsgruppe har erklært at en FeFo-eid holme i Tanelva tilhører lokalbefolkningen, og at Tana-avtalen ikke gjelder der.

DEL

Kampen mot den omstridte Tana-avtalen er på ingen måte avsluttet. Tvert om har den tilspisset seg etter at den norskfinske aksjonsgruppa «Ellos Deatnu!» (Leve Tanaelva) har erklært moratorium for holmen Čearretsuolu ved Utsjok.

Moratorium er et ord med flere betydninger. Enkelt forklart handler det i denne sammenheng om at gruppa har erklært at ikrafttreden av Tana-avtalen er utsatt for holmen. Der gjelder den gamle avtalen.

I en uttalelse fra gruppa heter det at Tanavassdraget hører til områdets befolkning, som har rett og plikt til å selv bestemme, ta vare på, utvikle og forske på, og administrere vassdraget og inntekter som kommer fra det.

Selvbestemmelse

Sametingsrepresentant og tidligere NSR-leder Beaska Niillas er blant initiativtakerne på norsk side til «Ellos Deatnu!». Han opplyser at deres hovedkrav er rett til selvbestemmelse og forvaltning.

I klartekst betyr dette at de krever nye forhandlinger om Tana-avtalen ledet av representanter for den samiske lokalbefolkning, ikke av departementene i de to land.

– Både Norge og Finland har undertegnet FNs Urfolksdeklarasjon. Den fastslår selvbestemmelse. Og selvbestemmelse er selvbestemmelse, men med Tana-avtalen har selvbestemmelsen kun strukket seg til det departementet mener er riktig. Lokalbefolkningen er ikke hørt. Tvert om er vi frarøvet rettighetene våre, sier Beaska Niillas.

Han viser til at omtrent alle i Finnmark sa nei til Tana-avtalen.

– Måten avtalen ble framforhandlet på, er utvilsomt et klart brudd på FNs Urfolksdeklarasjon og andre folkerettslige bestemmelser.

Ingen ulovligheter

I Tanadalen går det rykter om at aksjonsgruppa har tatt seg til rette gjennom å fiske med drivgarn etter fredningstidspunktet i den nye Tana-avtalen, men dette benekter Niillas.

– Dette er en misforståelse. Vi har ikke tenkt å provosere gjennom det staten mener er ulovligheter. Og selv om vi mener at fisket ved holmen skal styres av samisk sedvane, og at fiskekort solgt av norske og finske myndigheter ikke gjelder, har vi ikke tenkt å jage noen turistfiskere, kun informere, sier Niillas.

Han legger til at så langt har det faktisk ikke vært noen turistfiskere der etter at aksjonen startet. Niillas tror flere er informert, og at de bevisst holder seg borte.

Stor lokal støtte

Søndag arrangerte «Ellos Deatnu!» folkemøte i Utsjok. Møtet samlet folk fra begge sider av grensa, totalt rundt 70. Beaska Niillas er strålende godt fornøyd med oppslutningen. Han minner om at det både var sankthanshelg og konfirmasjon, begivenheter som er omtrent hellige i Finland.

iFinnmark har snakket med et par møtedeltakere. De opplyser at den gjengse oppfatning var full støtte til aksjonsgruppa.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

AKSJONSLEIR: Her ser man leiren til "Ellos Deatnu!" på holmen Čearretsuolu. Hele sommeren skal aksjonsgruppa ha folk der.

AKSJONSLEIR: Her ser man leiren til "Ellos Deatnu!" på holmen Čearretsuolu. Hele sommeren skal aksjonsgruppa ha folk der. Foto:

Beaska Niillas presiserer at de ikke har annektert holmen. Den er på norsk side og det er Finnmarkseiendommen som er den formelle eier.

– Før vi etablerte leir på holmen, snakket vi med familien som tradisjonelt har brukt området. Det er familiemedlemmer på begge sider av elva. De har gitt sin fulle støtte.

Ifølge Niillas skal de hele sommeren ha noen på holmen døgnet rundt, men kun et fåtall for ikke å forstyrre fuglelivet. Og aksjonen skal fortsette til neste år om de ikke når fram med noe i mellomtida.

Har blitt hørt

Både statsråd Vidar Helgesen og statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet har en rekke ganger i prosessen hevdet at lokalbefolkningen ble hørt. Nå har Lunde gjentatt det overfor NRK Finnmark. 

– De har vært inkludert hele veien, og var godt ivaretatt og representert i forhandlingene, sier Lunde til NRK.

Når det gjelder aksjonsgruppas «underkjennelse» av fiskekort, uttalte Lunde følgende til NRK:

– De som har lovlig tilgang til elva skal være trygge på at de får det. Har noen kjøpt fiskekort skal de selvfølgelig få fiske, for norsk lov skal gjelde på norsk territorium.

I en debatt med Beaska Niillas på NRK sa Lunde at han regnet med at myndighetene ville gripe inn mot eventuelle ulovligheter.

Tana-avtalen

Laksefisket i Tanavassdraget har siden 1873 vært regulert gjennom en bilateral avtale mellom Norge og Finland. Avtalen fra 1990 er fra i år erstattet av en ny avtale som er vedtatt av flertallet på Stortinget og i Riksdagen i Finland. Bakgrunnen er at noen av de mange laksebestandene er svake, og gjør det nødvendig med begrensninger i fisket.

Avtaleutkastet ble møtt med sterk motstand i begge land. Både rettighetshaverne (garnfiskerne) og kommunene har sagt nei. I Norge har også Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), Sametinget, fylkestinget og Finnmarksbenken på Stortinget bedt om at avtalen avvises og forhandlingene gjenopptas. Dessuten har Fylkesmannen i Finnmark kommet med innsigelser.

TF er et lokalt forvaltningsorgan som har ansvar for fisk og fisket på norsk side av Tanavassdraget. Det er lovfestet gjennom tanaloven at både TF og Sametinget skal delta i forhandlingene med Finland, men begge hevder at de i stor grad er holdt utenfor, og at tanaloven er brutt. Både TF, Sametinget og Tana kommune har sendt sine mange ankepunkter til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, som jobbet med klagene fram til Stortinget tok ferie. Komiteen vedtok at Stortingets juridiske ekspertise skal vurdere om tanaloven er brutt. Dette vil ventelig ta flere måneder. Det blir derfor opp til den nye kontrollkomiteen å følge opp saken etter valget.

Komitéleder Martin Kolberg gikk langt i å mene at loven er brutt med følgende uttalelse til Finnmarken: «Min personlige oppfatning er at tanaloven ble fulgt helt til den nye TF-ledelsen var på plass. Deretter lagde Klima- og miljødepartementet juridiske konstruksjoner for å unngå involvering av den nye TF-ledelsen.»

I Norge er Laksebreveiere i Tanavassdraget (LBT) som organiserer rettighetshaverne (de med garnrett), i full gang med å forberede rettssak. Det kan bli i samarbeid med organisasjonene som organiserer lokale stangfiskere.

Oppdatert 26.06.2017.

Artikkeltags