Nettavisen til NRK Troms og Finnmark har en informativt reportasje om valglovutvalgets arbeid. Selv om de innleder med en lettvint konklusjon i overskriften.

Kort sagt: Før trøndelagsfylkene slo seg sammen var fylkene valgkretser til Stortinget. Nå er antall fylker redusert fra 19 til 11 og det diskuteres om man skal endre grunnloven for å få overensstemmelse mellom fylker og valgkretser.

Bergstø gjør seg høy og mørk og durer i vei med retorikk basert på halve sannheter. «De har laget regioner som ikke står seg ...".
Faktum 1: Det er usikkert om Viken vil dele seg i 3 eller to eller ikke i det hele tatt. I hovedsak er reverserings-lysten å finne i nord.
Faktum 2: Sterkere regioner er en forutsetning for å få desentralisert makt og oppgaver.

Har ikke Bergstø fått med seg effekten av korona-epidemien?
Har Bergstø fått med seg at oljefondet allerede er tappet ned merkbart? Og mer vil muligens komme.
Har Bergstø fått med seg at mange arbeidstakere nå er permittert? Og konsekvensen av det? Det offentliges inntekter i form av skatter og avgifter vil gå ned.
Har bergstø fått med seg at oljeinntektene våre stuper?
Ser hun konsekvensene av det?

Bergstø ønsker en fordeling av stortingsrepresentanter som tar hensyn til Finnmark valgkrets. Der det er få stemmeberettigede i forhold til arealet. Det er greit nok å ivareta lokalsamfunnet.
Men den ordningen vi har er urettferdig overfor andre. Så diskusjonen kommer nok.

Selv om valglovutvalget ikke foreslår endringer av valgkretser så er det god grunn til å tro at flere – kanskje de fleste – av de nye regionene vil ønske samsvar mellom valgkrets og fylke. Det setter krav til at nominasjonene tar hensyn til hele regionen. Men man får en mer logisk valgordning. Og rimeligere.

Man kan godt forslå sammenslåing av de to valgkretsene Troms og Finnmark og likevel ha beredskap for en eventuell reversering. Et stortingsvedtak i denne perioden om sammenslåing av valgkretser må bekreftes i neste stortingsperiode. Så ingen bruer brennes.

Med dagens ordning fråtser Troms og Finnmark i utgifter til fylkesadministrasjon.
Kostnadene må bæres av innbyggerne.
Med en oppdeling i to regioner vil bare fråtsingen øke, det sier seg selv. Og innbyggerne må svi ytterligere.

Som vanlig vil man i Finnmark da rope på staten.
Men da må man ha i bakhodet at neste års statsbudsjett blir ikke slik man forventet for noen måneder siden.
Det har vel alle innsett.

Hvordan kan da noen ha mage til å prioritere store beløp til administrasjon, når det vil skje på bekostning av produksjon av varer og tjenester?

Det er på tide at innbyggerne også i Finnmark tar inn over seg hva slags hverdag landet er på full fart inn i. Tida er over for å dyrke fiendebilder. Tida er over for radikalisering av innbyggerne med hatretorikk.

Tida er inne for å stå sammen og jobbe seg ut av krisa.