Nordmenn, samer og kvener har hatt en utstrakt bruk av utmarka i nord. Bærsanking, innlandsfiske og virke til klær, utstyr og installasjoner har gitt en unik og stor naturkunnskap, og et unikt livssyn og verdensbilde knyttet opp til bruk av naturen. Det har også gitt viktig inntekt for mange. Utmarksbruk og -høsting er også grunnlag for store deler av det nordlige verdensbildet, og spesielt viktig i distriktene og hos den samiske og kvenske befolkningen. Utmarkshøstingen og det å være i naturen er også vår viktigste kilde til bolyst og trivsel.

Det råtner bær på rot for minst 60–70 millioner i førstehåndsverdi, og innlandsfiskeressursen er enorm. Dette kan gi viktige arbeidsplasser i et fremtidig bærekraftig nord. Utmarkshøsting og utmarksnæring er i ferd med å dø ut, til tross for at mange har et stort behov og ønske om fortatt å bruke utmarka. Folk er fortvilet og frustrert, og mye av den tradisjonelle naturkunnskapen vil dø, om man ikke får bruke utmarka.

«Bruk er beste form for vern» er en grunnleggende naturholdning arvet i generasjoner: Gjennom sanking, fiske og foredling, følger man med, og tar vare på den naturen man er en del av. Dette står ofte i sterk konflikt til en moderne naturvernfilosofi, hvor vern betyr å holde mennesker borte fra naturen.

Ferdsel med hest og kjerre, og siden traktor, har vært del av generasjoners utmarkshøsting i nord etter hvert som det ble tilgjengelig. Så kom Motorferdselloven i 1977. Lovverket har vært med å hindre folk i Troms og Finnmark i å utøve sin tradisjonelle utmarkshøsting, og man forventer at utmarkshøstingen og utmarksnæring skal foregå uten bruk av moderne hjelpemidler. Lovverket kan også sies å være en del av fornorskningen og strukturell diskriminering av samisk og kvensk kultur: ved å nekte folk tilgang til naturområder, har staten sørget for at utmarkshøsting og – næring er nærmest utdøende i nord.

Motorferdselsloven er nå 53 år. Kjøretøyene har gjennomgått en rivende utvikling på 53 år, og med digitaliseringen er overvåkning og kunnskap rundt naturskader er enklere enn noen gang. Motorferdselsloven har aldri hatt en helhetlig gjennomgang. Det er vi i nord som er hardest rammet av at regelverket aldri har blitt tilpasset nord.

Troms og Finnmark fylkesting mener motorferdselsloven nå må opp til helhetlig revidering, hvor vern fortsatt er formålet. Samtidig må man gi utmarksbrukere likeverdige muligheter til å høste av naturen, og skape viktige arbeidsplasser basert på generasjoners sankekultur.