Husebye har vært fylkestingsrepresentant i Finnmark fram til 2019. Hun var våren 2017 med å gi råd til Stortinget om å IKKE utsette avgjørelsen om Finnmark sin kommende status. Regjeringen foreslo nemlig utsettelse til 2018 i sin oppsummerende forslag til regionreform etter at landets fylkeskommuner hadde gitt sine innspill.

I et leserinnlegg 25. april (iFinnmark) skriver Huseby bl.a.:
” Det skjer rare ting på fylkestinget. Ødeleggende prosesser som sjeldent blir satt på offentlig dagsorden. Hvorfor ikke?”

Fylkestingets ødeleggende prosesser?


Dette er nok sant for både dette fylkestinget, og det tidligere der Huseby var del av flertallet. Flertallet i dag (Ap, SP og SV) har flyttet politiske diskusjoner og avgjørelser til den politiske administrasjonen (fylkesrådet), og har derfor i praksis sagt fra seg makt. For dette har de bevilget seg store godtgjørelser – for å ikke ha noen reelle arbeidsoppgaver!

Til sammenligning: Vi har ca. 9 000 kvinnelige minstepensjonister i Troms og Finnmark. Fylkespolitikerne har bevilget seg sjøl en årlig grunnlønn høyere enn hva disse sliterne får utbetalt!

Les også

Alta, dropp liksom-problemet. Nå er det resten av Finnmark sin tur!

Utredning om deling skjulte sannheten

I vinter fikk vi omsider en utredning som grunnlag for søknad om deling av Troms og Finnmark. Den baserte seg ikke på realistiske konsekvenser, men synsing.

Den ble referert til av NRKslik:
” Store fagmiljøer blir borte, men ellers er det stort sett bare fordeler ved å splitte Troms og Finnmark. Reisekostnadene går ned med 5 til 10 millioner i året, ifølge fylkesrådet.”

Fylkesrådet smilte nok bredt over et slikt innsalg. Husebye var taus.

Det som ikke kom fram var at det vil koste ca. 46 mill. kr å dele Troms og Finnmark – i tillegg til at Finnmark alene må starte med å kutte i videregående skole og samferdsel med rundt 100 mill.kr de kommende år! Og da er innsparte reisekostnader fratrukket! (Flere detaljer her.)

”Kjøttvekta til Tromsø avgjør”


Huseby kommer også med en ganske oppsiktsvekkende påstand som ble flittig brukt i forkant av den hjemmesnekra folkeavstemningen i 2018: Tromsø får makta ved sin ”kjøttvekt”.

” Resultatet ser vi; to kommuner, Alta og Tromsø sitter med uforholdsmessig mange representanter i fylkestinget. Hvis de kommunene blir enige, kan de lett bli enige om å gi muligheter og midler til seg selv?”

Vi som reagerte på slik påstand i 2018, ba media om å undersøke den. Verken NRK eller iFinnmark gjorde det! Hvorfor reagerte ikke journalisten Huseby på slik faglig svikt den gang?


Fordi det passet inn i propagandaen for å skremme finnmarkingene til å ”stemme ned”(!) Stortingets vedtak et år tidligere – slik de ble bedt om fra Vadsø-miljøet?

Gal påstand fra Husebye

Husebye tar nemlig feil om at 1) Tromsø og Alta sitter med uforholdsmessig mange representanter og 2) at disse representantene kan bli enige om midler til seg selv.

1) Tromsø har 10 av 57 fylkestingsrepresentanter (17 %) mens befolkninga utgjør 31 %. Alta har 9 (16 %) og 9 % av befolkninga. Til sammen har de to kommunene nesten 40 % av innbyggerne og 33 % av fylkestinget.

2) Uten flertall kan de ikke bli enige om å dele budsjettet til seg sjøl. Men langt viktigere er at verken i Troms eller Finnmark gamle fylkesting fra 1975-2019 er det blitt gjort vedtak hvor politikere har samlet seg kommunevis (geografisk). Det er partigrupper som står sammen og forhandler med hverandre om et flertall. Ikke kommuner.

På tide med ”skremmer’n” igjen?

Det er nok åpenbart for de fleste hvorfor Husebye gjentar skremselspropaganda.

Husebye gjentar til slutt den utslitte frasen om ”sentralisering” som skyldes ”tvangskamerater sørpå”.

Har hun glemt at Ap, SP, SV, KrF og V på Stortinget har siden årtusenskiftet jobbet sammen for en regionreform med større, sterkere og færre regioner?

Har hun glemt at Finnmark pr. 2019 var det mest sentraliserte fylket i Norge – etter at hennes parti har sittet med makta her uavbrutt siden 1975?