– Vi har ekstremt dedikerte ansatte. Det gjør at vi kommer til å klare oss.

OPTIMIST: Northern Iron Limiteds administrerende direktør Antony Beckmand  har pendlet mellom samboer i Kirkenes og barn i Australia siden 2008. Han er fast bestemt på at gruva skal klare seg gjennom de tøffe tidene. Her i samtale med aksjonærer under generalforsamlingen i Perth, Australia i mai i fjor. Bilder: Michael Miller

OPTIMIST: Northern Iron Limiteds administrerende direktør Antony Beckmand har pendlet mellom samboer i Kirkenes og barn i Australia siden 2008. Han er fast bestemt på at gruva skal klare seg gjennom de tøffe tidene. Her i samtale med aksjonærer under generalforsamlingen i Perth, Australia i mai i fjor. Bilder: Michael Miller

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Sydvaranger har opplevd motbør i årevis, men er fortsatt med i spillet. At de har klart seg det siste året er det sterkeste signalet på at gruva har et langt liv også etter i sommer, framholder Antony Beckmand.

DEL

Den administrerende direktøren i Northern Iron Limited tilbringer det meste av tida si i Kirkenes, men er på et etterlengtet familiebesøk i Australia når Finnmarken når ham på telefon.

Før påske la han fram et årsresultat som viste et underskudd på rundt 22 millioner norske kroner for selve gruvedriften. Men det som overrasket mest, var en rekke bokføringsposter, også gjeldende framover i tid, som trakk underskuddet ned til milliarden.

– Tror du det er vanskelig å for menigmann å forstå hvordan slike indirekte utgifter får så enorme utslag?

– Det er jo skremmende tall. Ut ifra det jeg har lest i media, har det blitt temmelig godt forklart. Men jeg tror det vanskeligste å få grep om, er 'verdifall' (impairment). Det er et tall som er basert på hvordan forventet framtidig malmpris påvirker bedriften. Og derfor er det jo usikre tall.

– Så små forbedringer i resultatet kan gi store hopp også i positiv retning?

– Ja. Alt står og faller på prisen. Hvis den stiger igjen, skaper ikke denne posten faktisk utslag i regnskapet videre.

LES MER OM SAMME SAK:

– Vi gjør vår del av jobben, og beviser for verden at gruva kan leve lenge

Så mye har gruva igjen på bok etter marerittåret

Alle våre saker om Sydvaranger Gruve finner du her

– Ekstremt dedikerte

– Er det vanskelig å holde de ansatte motivert når framtida avhenger helt av faktorer utenfor deres kontroll?

– Vi er en liten leverandør globalt, men vi slåss for en langsiktig framtid. Sydvaranger er en underdog. Vi har et av de beste produktene, ligger godt til geografisk, og vi har muligheten for å forbedre resultatet ytterligere.

– Men det viktigste at vi har ekstremt engasjerte ansatte. Deres evne til å seire i sterk motgang er unik for Sydvaranger. Denne spiriten er det som gir motivasjon for oss andre. Vi er små, og slåss hardt. Men dedikasjonen til teamet vårt er det som kommer til å gjøre at vi går seirende ut.

– Jeg blir emosjonell når jeg snakker om Sydvaranger, så du får holde ut med det, fortsetter han etter en kort pause.

Lokal støtte

Gruva har sikret driften foreløpig ut juni, og ledelsen jobber på spreng for å skaffe langsiktig finansiering.

– Hvordan opplever dere støtten fra lokalmiljøet i overlevelseskampen?

– Den er ekstremt viktig – lokalmiljøet er en interessent vi må ta på største alvor. Det er de som gir oss «lisens» til å drive. For å bruke et følelsesladd uttrykk igjen: de ansatte er sjela, mens samfunnet er blodet som holder oss i live. De fleste av våre ansatte bor i Sør-Varanger, så det er jo det som er livene deres når de kommer hjem.

Mange møter

– Hvordan ser jobben din ut fra dag til dag i jakten på kapital?

– Jeg må være ganske generell her, av hensyn til børssensitivitet. Men det handler om å jobbe tett opp mot både aksjeeiere, investorer og kunder. Det blir mange møter også ansikt til ansikt. Vi har forhåpentligvis mer på gang med leverandørene våre snart. Det vil vise andre interessenter at de ikke er alene.

– Vil du si dere har god framdrift?

– Det har stått at Sydvaranger bare kan overleve til ferien. Det er et dårlig budskap. Det vi oppnådde med at alle ga sitt for å gi oss et pusterom, skal ikke undervurderes. Vi må fortsette å vise hva annet som er mulig hvis alle drar i samme retning.

– Har dere for tiden forhandlinger med mulige nye eiere?

– Alt sånt er konfidensielt. Det jeg kan si, er at vi snakker med både nåværende og potensielle interessenter.

Fortsatt ukjent storeier

Gruvas største aksjonær, Dalnor Assets, eier nå om lag 20 prosent. De har koblinger til Kypros, De britiske jomfuøyene og Moskva, men foreløpig har investorene bak ikke gjort seg til kjenne.

– Hvordan påvirker dette framtida til Sydvaranger?

– Jeg har en dialog med representanter for Dalnor. Alle er interesserte i å finne ut hvem de er, men det vi vet om dem, har vi fortalt. Jeg har slått meg til ro med at vi også har andre fond blant eierne jeg ikke vet hvem er – selv om dette jo er litt mer spicy fordi de har så stor andel.'

– Gjør det situasjonen vanskeligere?

– Både Dalnor og de andre interessentene har mål om en langsiktig løsning.

– Mer enn å tjene penger

Antony Beckmand, eller Tony, som han bruker oftest, har bodd i Kirkenes siden 2008, men har valgt å holde en lav profil offentlig.

– Folk i Sør-Varanger er kanskje tvilsomme til om en utenlandsk eier og styre føler noe engasjement for et lokalsamfunn. Er arbeidet med Sydvaranger for deg mer enn bare en spennende jobb noen år av karrieren?

– Sånn jeg ser det, har Sydvaranger slåss hardt for å forbedre både driften og forholdet til lokalmiljøet. Det er gjort massive forbedringer uten særlig mer kapital. Det er folk som har gjort den jobben – folk herfra.

– Vi jobber ikke bare for å øke kompetansen til våre ansatte, men for å skape utviklingsmuligheter for nye generasjoner. En lærlingplass hos Sydvaranger bør være den mest etterspurte i både Norge og Skandinavia, det er drømmen.

– Det handler ikke om å «la oss starte et foretak som tjener penger». Det ville vært en bra start, så vi kan betale litt tilbake til eierne som hjalp oss å starte opp. Men det sosiale ansvaret er viktigere. For eksempel støtte til lokal sport og anlegg. Men det som er bærekraftig på sikt, er at ansatte som jobber hos oss, blir en del av en kultur. Og hvis de velger å jobbe andre steder, så har de ikke bare med seg fagkompetansen videre, men kulturelle verdier. Hva vi står for, og hvordan vi oppfører oss. Det er sånne ting det handler om for meg.

Fortsatt lav pris

Denne uka var prisen på jernmalm nede på 46–47 dollar tonnet. Beckmand forbereder seg på slike priser også et år eller lengre fram i tid.

Men han tror fortsatt Sydvaranger har en god sjanse i et marked der selv mye større produsenter i høykostland har store problemer.

– Det er fordi problemene våre ikke ligger i driften, men mest i regnskapsboka. Vi har et potensial mange andre ikke har, som lange utsikter for gruveproduksjonen og verdier igjen i selskapet som gir oss flere valgmuligheter.

I korte trekk er det at Sydvaranger har overlevd så langt, blant de beste tegnene på at gruva har en framtid

– Du må se på grunnene til at vi fortsatt er her. Vi har fått til mye, og skal kjempe hardt til det siste. Og skulle det ende med at lysene må slokkes, er vi flere som har snakket om at vi sikkert fortsatt vil møte på jobb.

Artikkeltags