Gå til sidens hovedinnhold

Svar til Egil Kvernmo: Fakta om 420 kV linja til Øst-Finnmark

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Kvernmos leserinnlegg 13. september stilles det tre spørsmål som det ønskes svar på.

Hvorfor holder det ikke med ei 132 kV linje Lakselv – Adamselv som gir 400–450 MW? Det er ca. 3 ganger dagens bruk på opptil 145 MW. Hva skal tredoble forbruket?

I dag er kapasiteten i nettet i Øst-Finnmark ikke stor. Det skyldes to forhold: den totale kapasiteten inn til Finnmark og kapasiteten inn til Øst-Finnmark. Statnett har søkt konsesjon for en ny 420 kV ledning fra Skaidi til Lebesby og nye Lebesby transformatorstasjon for å øke overføringskapasiteten inn og ut av Øst-Finnmark. Å bygge en ny 132 kV kraftledning mellom Lakselv-Adamselv vil kun gi en marginal økning i kapasiteten i nettet, og det er derfor et kortsiktig tiltak. Det skyldes flere spenningsbegrensninger i omkringliggende nett. Å bygge en ny 420 kV kraftledning er det som vil gi en trygg og fremtidsrettet forsyningssikkerhet.

Hvordan kan det være 0,0 kraft tilgjengelig når det daglig sendes mye kraft fra Øst-Finnmark til Finland? (Sjekk Statnetts Nordisk Kraftflyt). Øst-Finnmark har kraftoverskudd 80 % av tida og kan ellers hjelpe-forsynes vestfra eller fra Finland. Ny 132 kV linje vil sikre forsyninga og kan være på plass mye raskere enn ei 420 kV Skaidi – Lebesby. Det haster jo veldig?

Det er i dag kraftoverskudd i Øst-Finnmark ca. 80 prosent av tiden, men det betyr også at det er underskudd i 20 prosent av tiden. Dersom en regner 20 prosent av tiden om til timer per år, blir det 1750 timer, altså 73 dager i året hvor det er kraftunderskudd. I situasjoner med overskudd er det vanlig å dele nettet for å øke kraftflyten ut av området fremfor å nedregulere produksjon, mens det ved kraftunderskudd må importeres kraft til Øst-Finnmark.

Les også

Hva er fakta om 420 kV linja til Øst-Finnmark?

Norge skal kunne drifte nettet og være uavhengig av forbindelsene til Finland og Russland i en normalsituasjon. Det betyr at vi skal ha evne til å gjenopprette forsyning i Norge ved langvarig utfall i leveransen Finland. Det foregår for øvrig ingen eksport over Boris Gleb slik det sies, her må det være forvekslet tall fra det nordiske kartet.

Å bygge en 132 kV-ledning på hele strekningen vil ta omtrent like lang tid å få plass som en 420 kV-ledning. I arbeidet med å sikre trygg strømforsyning og møte den grønne omstillingen skal Statnett oppruste eksisterende anlegg og bygge nytt der det er behov. I dette arbeidet er det vedtatt at 420 kV er standarden for transmisjonsnettet. Dette gjelder over hele landet, også i Finnmark. Det sikrer robust kapasitet for samfunnsutviklingen og god forsyningssikkerhet i et langsiktig perspektiv. Konsesjonssøknaden ligger nå til behandling hos NVE som avgjør hva Statnett får tillatelse til å bygge.

Hvorfor trenger vi 420 kV linje til Øst-Finnmark når andre mye mer folkerike regioner ikke har det? For eksempel Tromsø-regionen med 3 ganger så mange innbyggere og mye mer industri har 132 kV linjer. Samme med Lofoten-Vesterålen regionen.

Det er avstandene som i all hovedsak gjør at det er behov for 420 kV-ledning. Mengden effekt som kan overføres på 132 kV over store avstander (som gjennom Finnmark) er veldig begrenset. Tromsø forsynes fra 420 kV-stasjonene Bardufoss og Balsfjord, Lofoten og Vesterålen fra Ofoten og Kvandal. Hvis man ser på kartet til NVE fremgår det tydelig at transportavstanden til disse områdene på 132 kV er betydelig kortere enn i Finnmark.

Plikt til å knytte til nettet

Alle nettselskaper i Norge har plikt til å knytte til nytt forbruk og ny produksjon i nettet. Det betyr at alle forbrukere har rett til å få strøm i stikkontakten, i tillegg til at ny produksjon av energi skal kunne koble seg til strømnettet. Det tar lengre tid å bygge nytt nett enn ny forbruk og produksjon, og Statnett ønsker å ligge i forkant av utviklingen. For å imøtekomme behovet vi ser i dag og planene Fremover, er det behov for et mer robust nett. Et viktig ledd i dette arbeidet er å bygge ledninger som kan driftes på spenningsnivået 420kV.

En ny 420 kV kraftledning vil legge til rette for både ny bærekraftig næringsutvikling og ny kraftproduksjon. Det foreligger i dag store planer for elektrifisering, ny næringsvirksomhet og ny fornybar energiproduksjon i regionen, som totalt vil kreve mer kapasitet i ledningsnettet enn det som er i dag. Hydrogensatsingen til Varanger Kraft er et eksempel på store forbruksplaner, sammen med de konsesjonsgitte utvidelsene av Hamnefjellet og Raggovidda vindparker.

Kommentarer til denne saken