Gå til sidens hovedinnhold

SV planlegger med at urfolk og fattige skal ta støyten for oss

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Et sentralt tiltak i SVs natur- og klimapolitikk er å forsyne det grønne skiftet med fornybar elektrisk kraft fra flytende vindturbiner. Den umiddelbare fordelen er at velgerne på land slipper å se hvor strømmen produseres, mens den umiddelbare ulempen er at teknologien er umoden. Det betyr at det blir dyrt og tar for lang tid.

La oss leke at SV kan vedta seg bort fra realitetene. Da har vi i 2030 installert og satt i drift 375 flytende vindturbiner som yter 3 GW og produserer 13 TWh i året.

Byggematerialene for vindturbiner er metaller som hentes opp av bakken. For 375 vindturbiner trengs det: 180 tusen tonn stål, 14 tusen tonn kobber, 800 tonn bly, 500 tonn aluminium, 150 tonn nikkel, 150 tonn neodym og 30 tonn dysprosium. (Tallene er for landbasert vindkraft, flytende vindkraft krever mer.)

SV er mot gruvedrift i Norge som kunne skaffet oss noen av disse byggematerialene. De argumenterer med at hensynet til natur, miljø og urfolk er viktigere.

Når SV likevel vil bygge 375 flytende vindturbiner planlegger de å hente byggematerialene et annet sted. Kobber hentes i hovedsak fra Chile, Peru, Mexico, USA, Indonesia og Kina. Alle disse landene har lavere levestandard, svakere vern av arbeidsfolks rettigheter og svakere vern av natur og miljø enn hos oss. Urfolks rettigheter er uten unntak svakere i disse landene enn i Norge.

SV går neppe med overlegg inn for en usolidarisk politikk. Imidlertid trumfer ikke gode intensjoner realitetene og her planlegger SV med at urfolk og fattige skal ta støyten for oss.

Kommentarer til denne saken