Gå til sidens hovedinnhold

Strifeldts kampsak oppsummert: Flere vil kjempe om krabben, og lønnsomheten vil gå ned

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Noen ganger kan man bli imponert over i hvilken grad politikere evner å motsi seg selv. Denne gangen er det kongekrabbesaken det handler om.

I lang tid har Fremskrittsparti-representanten Bengt Rune Strifeldt kjempet for at fiskerne fra hans hjemkommune Alta og omegn skal få ta del i det kvoteregulerte fiske etter kongekrabbe øst for Nordkapp. Forslaget ble parkert da Frp ennå var i regjering, noe partiets egen fiskeriminister sto for. I desember i fjor konkluderte Fiskeridepartementet og daværende fiskeriminister Harald T. Nesvik med at konsekvensene av en regelendring måtte vurderes før en eventuell iverksettelse.

Men deretter gikk det bare halvannen måned før Strifeldt tok opp kampen på nytt. Han uttalte da til iFinnmark at han ikke så noen nytte i å utrede saken nærmere, og at han derfor ville løfte saken til Stortinget. Med andre ord: Han ønsker at politikerne skal trosse rådet fra departementet som har fisk som sitt arbeidsfelt, og banke saken gjennom uten å se nærmere på konsekvensene.

I løpet av de tre månedene som gikk før saken kom til behandling i næringskomiteen, har Strifeldt også sikret seg flertall for forslaget ved å få regjeringspartiene på lag. Altså: De samme partiene som var i regjering da beslutningen om å utrede nærmere ble tatt i desember.

Så hva har skjedd?

Det er i hvert fall ingen endring å spore i argumentasjonen som kommer til syne i næringskomiteens innstilling. På den ene siden viser komiteens flertall til økningen av fartøy innenfor det kvoteregulerte området de siste ti årene, samtidig som antall fartøy i de øvrige kommunene har gått ned. På den andre siden viser de til at kongekrabbekvotene skal kompensere den aktive fiskeren som faktisk er plaget med kongekrabben i annet fiskeri.

«Flertallet viser til at det er sannsynlig at de aktive fiskerne i Vest-Finnmark har fått sitt opprinnelige fiskeri skadet av kongekrabbens inntreden, og det vil være naturlig å gi dem rett til å høste av denne ressursen, på samme grunnlag som fiskere i Måsøy fikk adgang til å delta i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe i 2017,» skriver komiteen i innstillingen.

Men politikerne ser ut til å glemme det faktum at fiskerne vest for Nordkapp har anledning til å ta opp så mye kongekrabbe de bare måtte ønske. Her drives det såkalt utryddingsfiske, som i praksis betyr fritt fiske uten å tenke på kvote. Bakgrunnen for dette er at krabben er og forblir en fremmed art som gjør skade på bunnfaunaen der det er mange av dem. Ifølge forsker Jan H. Sundet i Havforskningsinstituttet er hele poenget at man ikke vil ha krabben vest for Nordkapp.

«Krabben skal jo egentlig ikke være der, så enhver kan fangste kongekrabbe vest for Nordkapp. Vi har årlige tokt hvor vi fisker på stasjoner med teiner hvert år vest for Nordkapp for å følge opp spredningen av krabbe. Det fisket viser er at det ikke er noen stor spredning. I det en liten bestand dukker opp i en fjord, vil de lokale fiskerne hive seg på, fritidsfiskerne vil hive seg på, og så vil denne bestanden fiskes ned igjen. Dette kan gjenta seg, slik at man får det vi kaller en jojo-situasjon vest for Nordkapp,» sier han til iFinnmark.

Med andre ord: Kongekrabben er ikke et stort problem for fiskerne i vest, og i den grad den er det, kan de fiske etter den og tjene penger på den på samme måte som i øst.

Likevel ønsker altså flertallet i næringskomiteen å la fiskerne i vest få tilgang på det kvoteregulerte området øst for Nordkapp. Det betyr at de vil forlate sine hjemlige havner for å fiske på andres hjemmebane. Hvem er det da som egentlig er plaget av krabben de vil trekke opp?

Det er ingen tvil om at kongekrabbefisket har vært et lønnsomt fiske for aktørene innenfor det kvoteregulerte området. Dette har ment å være en kompensasjon for de utfordringene krabben gir innenfor andre fiskerier, men har også bidratt til at fiskere fra vest har meldt flytting østover for å ta del i kaka. Nå gir de uttrykk for å ville flytte tilbake.

«Det har alt å si for fiskeriene her vest, og jeg vet allerede om folk som vil flytte hjem til vestfylket. Folk som tidligere har flyttet for å få krabbekvoten, men melder flytting hjem nå. Det har vært vill jubel på kaia her. Etter årevis med nedgang både på rekruttering og antall fiskebåter i vest, så snur nå den trenden over natta,» uttalte fisker John Are Olsen i Hammerfest til iFinnmark da nyheten ble kjent.

I klartekst: Fiskerne vil flytte ut av området som er plaget med kongekrabbe, men reise dit for å fiske den samme krabben.

Enden på visa blir i alle tilfeller at det blir mindre krabbe til alle, og lønnsomheten vil gå ned. For totalkvoten blir jo ikke større selv om fartøyene blir flere.

I 2019 måtte kvoten reduseres med 350 tonn, og da uttalte fiskeriministeren følgende:

«De siste årene har vi hatt et veldig høyt uttak av kongekrabbe. Nå sier forskerne at hvis dette fortsetter, så vil det kunne føre til kollaps i bestanden. Det skal ikke skje. Vi skal fortsatt ta ut godt med krabbe, det ligger i vårt forvaltningsregime, men vi må også forvalte bærekraftig.»

Da ble kvoten satt til 1400 tonn hannkrabber og 100 tonn hunnkrabber. For 2020 er tallene 1377 tonn hannkrabbe og 120 tonn hunnkrabbe. I tillegg kommer 153 tonn skadde hannkrabber.

I 2020 er det 711 fartøy som har adgang til å delta i fisket. Bengt Rune Strifeldt mener det vil bli 100 til når det åpnes for Vest-Finnmark, mens leder Andreas Bye Paulsen i Båtsfjord Fiskarlag tar høyde for at alle de 179 båtene som kan slippe inn, også vil delta. Uansett hvem som har rett, vil totalmengden være mellom 811 og 890 fartøy. Til sammenligning var det 551 fartøy i 2013 og 2014 og 281 fartøy i 2008 og 2009.

Jan H. Sundet i Havforskningsinstituttet kan ikke tenke seg noe annet enn at hver fisker nå vil få fiske mindre.

«Ja, jeg kan ikke se det på noen annen måte. I praksis vil hver enkelt få fiske mindre. Kvoten blir rett og slett satt lavere,» sier han, samtidig som han presiserer at det å øke kvoten, ikke vil være noen god idé.

«En kortsiktig økning vil føre til at kvotene må kuttes de påfølgende to–tre årene. Og jeg tror ikke heller det er en aktuell politikk for myndighetene. Vi tror krabbemengden har nådd sitt metningspunkt øst for Nordkapp, og at det ikke blir mye mer krabbe der. Det vil si at vi tror et gjennomsnittlig uttak på 1.500 tonn i året, vil være et fornuftig sted å legge seg på,» sier han.

I så fall er det dagens kongekrabbefiskere som blir taperne rent økonomisk, mens de nye fiskerne fra vest vil få en gevinst. Det er samme konklusjon som den vi kunne trekke før fiskeriministeren la forslaget dødt før jul. Ingenting har endret seg, sett bort ifra det politiske flertallets mening.

Åpenbart er disse meningene lette å snu, og den muligheten har politikerne allerede torsdag klokka 15, når det voteres over saken i Stortinget. Men med flertall i komiteen, skal det nok mye til før det skjer. Det er synd for Øst-Finnmark.

Kommentarer til denne saken