Det ble nylig kjent at forsvarssjefen har rådet regjeringen til å likevel ikke anskaffe nye stridsvogner til Hæren, og heller anskaffe nye helikoptre og langtrekkende presisjonsild. Verken Høyre eller de andre partiene på Stortinget har naturlig nok innsikt i anbefalingen som er gitt eller begrunnelsen for den, og har heller ikke nå noe grunnlag for å fatte andre beslutninger enn de Stortinget allerede har tatt om anskaffelsen. Men situasjonen som har oppstått gjør det klokt å vente med å signere kjøpekontrakten til blant annet forsvarssjefens helhetlige fagmilitære råd og Forsvarskommisjonens rapport foreligger til våren.

Det er viktig å se beslutningen om det skal anskaffes stridsvogner eller ikke i en helhet, av flere årsaker:

1. Hvordan skal Hæren settes opp med hovedkampsystem for de neste tiårene?

2. Hvordan tenker Forsvaret fellesoperativitet mellom kampsystemene i alle forsvarsgreinene?

3. Hvilket helhetlig forsvarskonsept skal legges til grunn for forsvaret av Norge og allierte?

Beslutningene som skal tas for Hæren må passe inn i en helhetlig forsvarsstruktur og –konsept, på samme måte som valg for øvrige forsvarsgrener også alltid må ses i en helhet. Beslutningene skal også være en del av en sikkerhetspolitisk kontekst og analyse som er i betydelig endring. Russlands krig mot Ukraina og Finlands og Sveriges NATO-medlemskap gjør at mange elementer må tenkes gjennom på nye måter. Det betyr ikke dermed at alle gamle beslutninger skal omgjøres. Men det betyr at det vil være klokt å vente noen måneder til helhetsbildet trer tydeligere fram når både forsvarssjefen og Forsvarskommisjonen leverer sine helhetlige anbefalinger til våren.