Storstreiken i Hammerfest havn- hva skjedde?

Havna på Fuglenes. 19.09.1991.

Havna på Fuglenes. 19.09.1991. Foto:

Av
DEL

Etter brudd i meklingen for sjøfolkene i 1921 varslet transportarbeiderne landsomfattende sympatistreik som rammet havnene langs kysten. I Hammerfest ble streiken dramatisk og myndighetene satte til slutt inn militæret.

Det var byens Samorganisasjon, med avisredaktør Sigurd Simensen (nå FD) som leder av streikekomiteen, som sto for regien.

Alle gods- og persontransport over havnen ble effektivt stoppet fra 9. mai til 2. juni, uavhengig av om fartøyet var part i streiken eller ikke. Dette fikk konsekvenser for forsyningstjenesten i hele Finnmark fordi Hammerfest var et trafikknutepunkt. For å lette på trykket innførte streikekomiteen dispensasjonsordning for «nødvendig» transport etter søknad til redaktør Simensen som var streikeleder.

Aftenposten, som kjente til Simensen (33) fra hans streikeaktiviteter i Kristiania, skrev at Simensen opptrer som «diktator» og Hammerfest Handelsstand Forening vedtok å boikotte avisen for annonser så lenge Simensen var redaktør.

Arbeidsgiverne og andre protesterte på omfanget av streiken og de mente kravet om dispensasjon for all transport var ydmykende og ulovlig. Mens byens befolkning sto å så på, var det slåsskamper mellom de døgnkontinuerlige streikevaktene og uorganiserte arbeidere som ble ansett som «streikebrytere». Byens tre politikonstabler prøvde forgjeves å roe det ned situasjonen. Dag og natt var det en «patruljebåt» som passet på havnen fra sjøsiden. At streiken ble ledet av en person med klare revolusjonerende ideer og motiver, skapte stor usikkerhet om dette var en vanlig streik eller om det var en revolusjon på gang.

Lokale arbeidsgivere som Robertson, Hauan og andre raste og mente streikekomiteen tok seg ulovlig til rette og de påkalte statsminister og departement om forsterkninger av politiet. Myndighetene i Kristiania oppfattet situasjon som alvorlig og fryktet ideene fra den russiske oktoberrevolusjonen hadde spredt seg til Hammerfest.

Ettersom dagene gikk synes det å ha oppsto intern uenighet i Samorganisasjonen mellom de «radikale» og «moderate» og trolig ble Simensen fjernet som streikeleder i et forsøk på å roe ned situasjonen.

Regjeringen i Kristiania mente Samorganisasjonen måtte behandles som en «kamporganisasjon» siden de ikke hadde stanset den radikale Simensen i tide. Militært personell fra Alta Bataljon ankom derfor byen og krigsskipet «Heimdal» seilte inn havnen med kanoner og mitraljøser.

Situasjonen roet seg fort og det ble ingen konfrontasjon.

Streiken ble avsluttet med et demonstrasjonstog i gatene den 2. juni.

I ettertid ble sju av de streikende straffedømt for ulike forhold og redaktør Sigurd Simensen fikk 120 dager ubetinget fengsel for «opprør og revolusjonær virksomhet».

I arbeiderbevegelsens historie blir streiken merkelig nok omtalt som «Hammerfest kommunen» selv om de streikende på ingen måte overtok myndighetenes rolle i byen.

Til slutt tar vi med at havnestreiken 1921 var en del av det nasjonale lønnsoppgjøret mellom forbundene i LO og N.A.F. Lønnsoppgjøret foregikk i nedgangstider hvor arbeidsgiverne fremmet krav om over 30 prosent lønnsreduksjon for å berge bedriftene. Etter «storstreiken», som LO gjennomførte med 120.000 i streik fra 26. mai, endte oppgjøret med en lønnsreduksjon på omtrent 17 prosent.

Den som ønsker å vite mer om begivenheten, finner en solid fortelling i Arnolf Kristensens prisbelønte bok «Rød Mai» med undertittel: «Da verdensrevolusjonen kom til Hammerfest». (Tiden, 1977)


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags