Statsforvalter min venn,

kan du låne mæ litt av di ti?

«Æ vil du ska høre denne melodi

den e enkel i si form»

I innlegg etter innlegg har jeg forsøkt å få svar på helt enkle spørsmål som folk på bygdene er særdeles opptatt av, nemlig motorferdselsloven og praksisen av den.

Men Statsforvalter sitter stille og nekter svare, de bare ler da de vet at «folket» kan syte og klage så mye de vil uten at de kan gjøre noe…. «all makt hos oss»

I dag er det blitt sånn at en kamel går glattere gjennom det berømte nåløyet enn at f.eks. Målselv og Bardu får etablere folkets etterlengtede skuterløyper. Dispensasjoner etter §5b likeens.

Området Leirvatnet, Nilsvatnet, Rødtjønna og Gassavagge er blitt no-go soner for skuterløyper begrunnet med sjeldne måser, ugler, fjellrev som er utsatt, og hemmelige arts-registreringer som ikke er mulig å ettergå. Fugler som kommer og hekker lenge etter at skutersesongen er over.

Statsforvalteren kan dra til Svalbard, der springer fjellreven rundt i bebyggelsen som en annen lauskatt. På tross av at snøscooterne kjører på kryss og tvers der. Ingen seriøs forskning finnes på fastlandet som de kan støtte seg på – igjen er det kun «føre var» som brukes/misbrukes og som lukker øynene til de faktiske forhold f.eks. på Svalbard.

Troms Turlag har også kommunisert no-go soner i området både Nilsvatnet/Gassavagge, Isdalen samt rundt Rostadhyttene. De har med det effektivt blokkert en praktisk og fra gammelt av brukt trase fra Signaldalen og Tamokdalen til blant annet Moskavatnet gjennom Isdalen.

I den tiden jeg kjørte der så jeg aldri et skispor der, og for meg så bruker de i tillegg reindrifta som alibi for sin Bastionstrategi.

Statsbyråkratiet setter lokaldemokratiet i «sjakk matt», avmakt og forlegenhet.

Hvor forsvant demokratiet når én enkelt byråkrat hos statsforvalter kan overkjøre Stortingets vilje, og kommunens vedtak – bare basert på sin egen synsing?

Statsforvalter står i praksis fritt til å tolke loven og vedta sånn det passer, kan alltids bruke «føre var». Man må anke deres vedtak langt opp i systemet for å få endret ett vedtak, noe få kommuner eller private har krefter til. Og som tar månedsvis.

Det er da også et merkelig paradoks, for ikke å si; et latterlig sådant, at trafikken og logistikken til Cievse og Lappskardet der svensk reindrift har nærmere ca. 150 gjeterhytter midt inne i Turistforeningens og Statsforvalterens villmark ikke på noen som helst måte er problematisert av statsbyråkratene, ei heller det storstilte garnfisket som er dokumentert på video på Lappskardet, men som SNO avfeier som vandrehistorier.

Nå er så legger til at denne trafikken med rundt regnet 200 ATV-er, det er jo lite åpenhet på dette, på barmark i den mest sårbare perioden for naturmangfoldet, sommeren, blir jeg provosert. Når vinteren kommer, og vi bygdefolket vil ta en tur med skuter til et kjært fiskevann på snøen som tiner når sommeren kommer, blir nærmest ansett som miljøkriminelle av den grunn. Bak dette ligger et overambisiøst vernehysteri.

Gunnar Kvaal, rådgiver i Balsfjord, sier noe sånt som at i et innlegg i «Nord-Norsk debatt» at mye av grunnen til all verningen her i nord skjer fordi det er mye billigere; og arealeffektivt; å frede her i nord, selv om naturmangfoldet er mye mer bevaringsverdig i sør, men vil møte motstand som fort blir for dyrt og upopulært for «kjøttvekta» i sør. Vi i Nord ofres for den praksisen.

Da brukes alle de argumenter som statsbyråkratene kanskje kunne brukt når reindriftas ATV-er filer opp og ned til Lappskardet og Cievse i Dividalsområdet. Og kanskje gjør de ikke så stor skade når alt kommer til alt?

Det samme gjelder logistikken for det hotellignende servicenivået i Turlaget har på sine hytter i og rundt nasjonalparken; samt en hyperaktiv oppsynstjeneste ved SNO jeg gjerne ville sett kostnaden for vurdert mot samfunnsnytten.

Gjennomgangsmelodien her ute på landet er frustrasjon og forbitrelse over en maktarroganse vi stadig stanger hodet i veggen mot; og den alminnelige rettsoppfatning utfordres kraftig!

Torbjørn Fagermo

Tamokdalen