Gå til sidens hovedinnhold

Universitetsoppgave ble til ny vei

Artikkelen er over 4 år gammel

I fjor skrev Hans Joakim Joki (30) masteroppgave på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet om hvordan fylkesvei 98 mellom Torhophøgda og Steinvikbakken burde utbedres. I høst har han sett hvordan den nye veien tar form.

Den ferske mastergraden i veiteknikk til Hans Joakim Joki et resultat av studier både i bakkene i Tana, på kontoret på Statens vegvesen i Vadsø og på NTNU i Trondheim.

I masteroppgaven lagde han hele 13 forskjellige planer for strekningen fra Steinvikbakken på vestsida av i Smalfjorden til over Torhophøgda. Fra det helt enkle til full utbygging. På Torhophøgda som fullføres i disse dager, ble det valgt full utbygging etter grundige analyser av sammenhengen mellom nivå på utbedringer og kostnader. Den nye veibiten betyr at både pendlere, rein og brøytesjåfører får en enklere hverdag.

Store dimensjoner

Hans Joakim Joki er fra Vestre Jakobselv, men bor i Vadsø. Han har samboer og to barn. Hans Joakim har alltid vært opptatt av hvordan ting er satt sammen og fungerer, og på elektrolinja på Vadsø videregående skole fikk han sans for å dimensjonere og regne på praktiske ting.

– Men jeg fant tidlig ut at strøm og elektronikk var for smått. Dermed ble det utdanning som allmenn byggingeniør, forteller han.

Derfra var veien kort til Statens vegvesen. I 2009 ble han ansatt som nyutdannet ingeniør.

Der fikk han snart utfordringer med store dimensjoner: Stikkrennene på Ifjordfjellet, prosjektering av E105 til Russland, ny E6 i Alta og Tarmfjordbakken på fylkesvei 98.

Samtidig ble han med på Vegvesenets rekrutteringsprogram for nyutdannede, der han deltok på samlinger hvor han fikk se nye og spennende prosjekter i hele landet, treffe fagfolk som delte erfaringer, og også fikk dypere innsikt i Vegvesenets samfunnsrolle.

Matnyttig masteroppgave

I 2013 gikk han løs på videreutdanning i veitekniske fag, noe som var et samarbeid mellom Statens vegvesen og NTNU. Den samlingsbaserte utdanningen ble tatt samtidig som han jobbet. Et tøft opplegg, men overkommelig takket være at Statens vegvesen setter av tid til dette. Deretter kom masteroppgaven, som ble skrevet på rekordtid på grunn av mye ekstraarbeid i Tarmfjordbakken i fjor.

Både Hans Joakim og arbeidsgiveren ønsket at oppgaven skulle være mest mulig matnyttig. Ettersom det pågikk planlegging av fylkesvei 98 mellom Leibošjohka i Vestertana og Smalfjord, fant de masteroppgaven nettopp der.

– Vi ble vi enige om å velge en mangelfull og krevende del av denne strekningen for nærmere ettersyn og planlegging av utbedring, med tanke på at beste løsning skulle brukes i reguleringsplanarbeidet. Strekningen kunne ikke være for lang, men måtte samtidig ha en del interessante utfordringer. Strekningen mellom Torhophøyda og Steinvikbakken passet perfekt, sier Hans Joakim.

 

Stor betydning

I tillegg til å gjøre grundige analyser av ulike alternativer ved hjelp av regneark og avanserte modeller, fikk han gode muligheter til å reflektere over hvordan kravene til veistandard og trafikksikkerhet har utviklet seg. Hvis veien hadde vært bygd i dag, ville det vært 50-sone på store deler av strekningen på grunn av begrenset sikt.

– Det er interessant å se hvor mye dette «lille» prosjektet her på Torhophøyda har å si for mange. Vi skal bedre trekkleia for rein, som opplever dagens skjæringer, fyllinger og rekkverk som barrierer. Dette er også et vanskelig sted å drifte vinterstid, med mye snø og vær som hindrer sikt og framkommelighet vinterstid. Her har jeg fått mange nyttige innspill fra Tor Odd Rasmussen, som kjører brøytebil på strekningen, forteller Hans Joakim.

– Hvordan er det å oppleve at prosjektet går fra tegnebrett til vei?

– Det er jo det som er en av de store privilegiene med denne jobben, å få se det man dimensjonerer og prosjekterer bli satt ut i livet. Det blir aldri kjedelig. Dessuten er det givende å se ting bli til og at vi bidrar til noe samfunnsnyttig som kan gjøre hverdagen bedre for folk. Samtidig synes jeg det er litt spesielt siden denne delen av strekningen også var en del av masteroppgaven hvor mine faglige vurderinger, analyser og argumenter har spilt en stor rolle for valg av tiltak. Jeg tør påstå at valget om å gjennomføre tiltak her på Torhophøyda, er et direkte resultat av dypere kunnskap gjennom den videreutdanningen jeg har tatt ved NTNU i regi av Statens vegvesen.

Stolt sjef

Bjørg-Anita Joki har permisjon fra jobben som avdelingsdirektør for Statens vegvesen i Finnmark for å ha ansvaret for personal og administrasjon i hele den nordnorske veiregionen.

– Jeg er veldig stolt av hvordan Statens vegvesen fungerer som «universitet» i Nord-Norge, sier Joki.

 

Hun mener at utdanningen og masteroppgaven til Hans-Joakim Joki er et veldig godt og konkret eksempel på hvordan Statens vegvesen bidrar til utvikling i hele landet, også i Finnmark.

– Det er lenge siden veier ble bygd med hakke og spade. I dag er både bygging og drift høyteknologi, og vi er avhengig av folk med utdanning på alle nivåer. Derfor har vi også mange tiltak for å legge til rette for utdanning, blant annet ved at studenter har sommerjobb hos oss og skriver bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med Statens vegvesen. Vi bygger stadig «smartere» veger, og bruker stadig mer avansert teknologi både når veier planlegges, vedlikeholdes og brøytes, sier Joki.

Jobb og utdanning samtidig

Hun synes det er ekstra stas at unge finnmarkinger kan ta deler av en høyere ingeniørutdanning samtidig som de bor og jobber i Finnmark.

– Uansett framtidig organisering av Statens vegvesen og fordeling på statlige arbeidsplasser, den nye regionen og nye/private selskaper, krever bygging og drifting av veiene en desentralisert struktur, noe som betyr at det vil være spennende og viktige jobber over hele Finnmark også i framtida, sier Joki.  

Hun peker på at mange er opptatt av hvilke konsekvenser regionreformen vil få for arbeidsplasser i Vadsø og i Finnmark.

– Dette handler ikke bare om politiske vedtak, men om hvor det er mulig å rekruttere fagfolk, både fagarbeidere, ingeniører og sivilingeniører. Jo flere i Finnmark som skaffer seg slik kompetanse, jo mer sannsynlig er det at slike jobber vil være i dette området i framtida, sier Bjørg-Anita Joki.

Enn så lenge har hun kontorsted i Bodø, men dette er bare midlertidig. Hun har hele tida vært bestemt på at oppholdet der er midlertidig. Sannsynligvis er hun tilbake i jobben som avdelingsdirektør for Finnmark fra nyttår, men det kan bli noe seinere.

Vi gjør oppmerksom på at Bjørg-Anita Joki ikke er i slekt med Hans Joakim Joki. Hun giftet seg i sin tid til Joki-navnet.

Statens vegvesens Region nord og høyere utdanning

Statens vegvesen spiller en viktig rolle i å utdanne ungdom til teknologijobber i offentlige og private virksomheter i hele landsdelen.

Statens vegvesen har et statlig sektoransvar på området.

40-50 studenter i året har sommerjobb eller skriver bachelor/masteroppgaver i samarbeid med SVV Region nord.

For øyeblikket (oktober 2017) er fire studenter i gang med bacheloroppgaver (lavere universitetsgrad) knyttet til veifag i Finnmark, mens en arbeider med masteroppgave (høyere universitetsgrad.)

12 bacheloroppgaver og 5 masteroppgaver i Nord-Norge skoleåret 2016/2017

Sommerstudentene (31 i 2017) fordelt over hele regionen – inkludert Vadsø og Alta.

Studentene er fra følgende utdanningsinstitusjoner: UiT (Tromsø og Narvik), NTNU, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen på Vestlandet.

Fagbakgrunner: Hovedsakelig bygg/anlegg, samt noen få fra geofag, bru/konstruksjon, vegteknologi, kart/geomatikk, veg- og arealplanlegging og materialteknologi

Hoveddelen av studentene er fra Nord-Norge og ønsker å arbeide i Nord-Norge.

Studentene blir ofte rekruttert til faste stillinger i Statens vegvesen.

Finnmark og lærlinger

Krav om minimum tre års høyere utdanning for å få jobb i Statens vegvesen. Fagarbeidere innen typiske veifag er ikke ansatt i Statens vegvesen, men hos entreprenørene som har kontrakt om byggeoppdrag eller drift og vedlikehold.

I Finnmark er det 17 lærlinger på jobb i bedrifter som har oppdrag for Statens vegvesen. Seks av disse jobber på E6 Alta Vest, mens de øvrige 11 er knyttet til veiavdeling Finnmark. De har blant annet vært inne på byggingen av Bøkfjordbrua på E105, og er ellers fordelt på elektro, asfaltarbeider og brøytekontrakt Nordkapp. Totalt 161 i hele Nord-Norge.

Statens vegvesen har insitamentsordning for bedrifter som tar inn lærlinger. Fra januar 2016 doblet tilskuddet per time. Finnmark fylkeskommune stiller også krav til lærlinger hos entreprenørene på sine oppdrag.

 

Kommentarer til denne saken