90 millioner kroner går tapt som følge av stengte fjelloverganger og kolonnekjøring i nord

KOLONNE KOSTER: Vegvesenet har fått en rapport som viser at samfunnet taper millioner på kolonnekjøring og stengte fjelloverganger.

KOLONNE KOSTER: Vegvesenet har fått en rapport som viser at samfunnet taper millioner på kolonnekjøring og stengte fjelloverganger. Foto:

– Vi stenger ikke bare for å stenge, sier brøytesjåfør Børre Andersen om tallene. Se hva hver strekning koster her.

DEL

Statens vegvesen har bestilt en rapport fra Nordlandsforskning, som har kommet fram til hva dårlig føre på fjelloverganger koster samfunnet.

Den viser da tallene for 17 fjelloverganger i nord, som er delt inn i kostnader for å tapt tid ved stenging, kolonne, redusert fart, tyngre kjøretøy og kostnadsandel ved tyngre kjøretøy.

I kategorien tidskostnader totalt per år, er summen 88.468.000 kroner, rundet opp til 90 millioner.

«Analysen omfatter bare de direkte samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av økt transporttid. I tillegg kommer tap i verdi på forsinket gods, som for eksempel redusert pris for fersk sjømat og andre kostnader som følger av at transporten blir forsinket.», skriver Statens vegvesen.

– Kan ikke investere oss bort fra vinteren

Strategisjef Unni M. Gifstad i Statens vegvesen Region nord sier at det går ikke an å bruke mange milliarder på å bygge tunneler alle steder der vinteren skaper problemer.

– Vi kan ikke investere oss bort fra vinteren. Vi vil fortsatt ha mye vær og fjell i nord, og vi kan ikke bruke mange milliarder på å bygge tunneler alle steder der vinteren skaper problemer. Aktuelle tiltak kan være belysning, ekstra strøing, grøfter og eventuelt breddeutvidelser som kan bedre framkommeligheten, sier hun på Statens vegvesens sider.

Hun sier også at resultatene er noe hun og Region nord vil ta med seg inn i arbeidet med Nasjonal transportplan.

– Stenger ikke for å stenge

Brøytesjef Børre Andersen som brøyter på Sennalandet, sier følgende om når fjelloverganger må stenges:

– Vi stenger ikke bare for å stenge. Det er en mening med det, vi ser på sikten og hvor mange vi kan ta med oss i en kolonne. Enkelte steder er veldig værutsatt, og det er sånn at vi må ta hensyn til det svakeste ledd av sjåfører som skal ferdes sier Andersen, og viser til for eksempel eldre, eller utenlandske sjåfører på norske vinterveier.

– Hva er kriteriene for å stenge da?

– Hovedfokus er sikkerhet, det går på vær og vind og sikt. Det er to menn på hele tiden, som samrår om været. Det handler om å få bilistene trygt fram, sier han.

Artikkeltags