Barne-, Ungdoms- og Familieetaten, Bufetat, region nord legger nå ned Vadsø ungdomshjem og skylder på kvalitet ved tjenesten. Det er så nært løgn du kan komme. Det handler ikke om kvalitet, det handler om penger. Hadde det enda handlet om mangel på penger, men det gjør ikke det heller. Region Nord har en anstrengt økonomi og store utfordringer. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, derimot har en pengereserve på 60 millioner kroner som de tydeligvis ikke vil bruke. Ved å tilføre region nord 20 millioner kroner så kunne de holdt driften i gang i Vadsø.

Region nord trenger også disse plassene, noe de imidlertid prøver å skjule. I budsjettene for 2020 har de budsjettert med en kapasitetsutnyttelse på de andre institusjonene som er hinsides noe de har klart tidligere. Det er også langt høyere enn noen andre regioner har fått til. Grunnen er enkel nok og framgår av budsjettplanene. For å nå budsjettmål er de avhengig av å kjøpe enkeltplasser i private institusjoner som ikke har de samme kvalitetsmål som de krever av sine egne institusjoner relatert til bemanning og kompetanse. Plassene er derfor rimeligere enn de statlige. Dette vil imidlertid stride mot Stortingets anmodning om en fornuftig balanse mellom offentlige og private institusjonsplasser. På papiret ser det finere ut med høy kapasitetsutnyttelse enn økte kjøp fra private tilbydere av barnevernsplasser. Lures de som lures kan.

Vadsø ungdomssenter har som mange andre sentre hatt utfordringer og fått pålegg av Fylkesmannen og helsetilsyn. Utfordringene var imidlertid ikke større enn at regionledelsen mente de var overkommelig om de fikk ansatt en ny leder etter at den forrige fikk annet arbeid. Regionledelsen hevdet før jul at det var vanskelig å rekruttere ny leder og at de hadde prøvd alt. Det var nå ingen annen løsning på utfordringene enn å avvikle institusjonen. Det kan nok stilles mange spørsmål om hvor iherdig disse rekrutteringsforsøkene har vært. Da VG omtalte situasjonen etter nyttår meldte det seg over 20 søkere fra hele landet, mange mer enn godt nok kvalifisert.

Nå var det ikke lenger nok med ny leder. Nå var saken at det hadde vært kvalitetsutfordringer over tid. Vi tillitsvalgte klødde oss i hodet og tenkte at det ikke var mulig, det var ikke mulig å være så arrogant.

Da saken ble løftet til Bufdir var svaret det samme, kvalitetsutfordringer over tid. At svært mange andre institusjoner, både offentlige og private, har hatt lignende problemer i perioder og at det har vært ryddet opp i var uinteressant. Det styrker vår mistanke om at dette handler om en av to ting. Økonomi, eller så har det gått prestisje i saken.

Noe av det verste her er at de har fått regjering og storting til å tro på at det dreier seg om kvalitetsutfordringer og ikke penger. Bufdir har fått tilført over 200 friske millioner kroner i dette budsjettet og de er tydeligvis så redd for å signalisere at de trenger mer, at de heller lar det gå ut over barna i Øst-Finnmark. Statsråden for distriktene, Helleland, sa i spørretimen i forrige uke at dette ikke var en institusjon utelukkende for Øst-Finnmark, at ungdom gjerne kom langveis fra. Dette har de tydeligvis fra Bufdir. Problemer er at det ikke stemmer. Institusjonen er en omsorgsinstitusjon som først og fremst er beregnet for nærområdet. I den grad det kommer andre dit er det også grunnet penger, og at det er billigere å sende ungdom land og strand rundt enn å gi dem et tilbud der de bor. Det er faktisk så idiotisk at de sender ungdom fra nord til sør og omvendt alt etter hvor det er ledig plass i nuet.

Regionledelsen hadde opprinnelig satt saken om nedleggelse opp som forhandlingssak med de tillitsvalgte. Dette betyr at ledelsen og de tillitsvalgte måtte være enig om nedleggelse, om ikke ville saken gå videre til mekling og deretter til eventuell drøfting mellom KMD og Lo Stat. Det var ikke mulig å få til slik enighet. De tillitsvalgte mente det ikke hadde vært gjort nok for å skaffe ny leder, regionledelsen sto på sitt. Saken ble sendt til direktoratet for mekling. Dette har vært vanlig prosedyrer i alle år, men her var det visst noe som hastet. Bufdir skrev brev til regionen og formidlet at de etter nøye vurdering og ny tolkning av barnevernsloven hadde funnet ut at de hadde tolket loven feil i alle år. Dette var nå å regne som en drøftingssak og at regionledelsen hadde det siste ordet. De ga beskjed om at regionledelsen kunne kjøre på og legge ned institusjonene uavhengig av hva de tillitsvalgte måtte mene. Fagforbundet tvistet denne avgjørelsen og saken er nå til behandling.

Gjett om dette har satt fart i regionledelsen. Nå kjører de nedleggelsen med det remmer og tøy kan holde. Det er tydeligvis om å gjøre at alle er oppsagt og huset solgt før departementet eller domstolen finner ut at vi tillitsvalgte eventuelt har rett. Handlingene deres tjener sånn sett verken barna eller demokratiet. Så spørs det da hvor godt de sover om natten?