Se Svenn Randa lese dikt om livet i Pasvikdalen

Artikkelen er over 5 år gammel

Helt øverst i Pasvikdalen har Edith og Svenn Randa funnet sitt eget vakreste sted på jord. Den sterke kjærligheten til Pasvik er blitt til uttallige dikt. Og dokumentarfilm.

DEL

Nitti kilometer fra Kirkenes, på en humpete fylkesvei helt øverst i Pasvik, der norske skoger og vill natur omkranses av Russland, Finland og brunbjørnen, har Edith (70) og Svenn Randa (72) vært bosatt i en mannsalder.

Den helt spesielle historien om ekteparet er nå blitt dokumentarfilm, som ble sendt på NRK i april.

Stolt over finske aner

I filmen møter du to mennesker med en sterk kjærlighet for hverandre, men også for området de bor i.

Sterk er også kjærligheten for deres egen fortid, med både finske og samiske røtter.

- Jeg er stolt, kry og glad for at vi behersker finsk så godt som vi gjør. Det kommer turister fra Finland her, og vi forsøker å stotre oss fram på engelsk eller svensk, før jeg sier: «La oss snakke finsk». Da stråler de opp, sier Edith.

Et liv i skauen

Svenn Randa har i flere år laget egne dikt. Om trivielle ting, om livet som skogsarbeider, om TV-en, som han mener tar for mye plass i folks liv.

Men mange av diktene er kjærlighetserklæringer til Pasvikdalen, en helt spesiell plass for både Svenn og Edith.

Første gang Svenn laget dikt, og framførte det på et julebord, ble det stor oppstandelse.

- Jeg ble like overrasket som dere er nå, da han framførte diktet, sier Edith.

Øverst i denne saken kan du se Svenn Randa lese dikt om sitt forhold til Pasvikdalen og sommeren som nå er i anmarsj.

Må ha brød til maten

På kjøkkenet på campingplassen er

- Det blir ikke et skikkelig måltid uten brød til. Det eneste jeg ikke spiser brød til, er grøt. Det er nok et eksempel på at jeg har finsk blod i årene, sier Svenn mens Edith serverer hjemmelagde gjeddekaker med poteter og gulrøtter fra hagen. Det grove brødet er bakt med selvtappet bjørkesaft.

Hendene er kraftige og solide etter mer enn 40 år med skogsarbeid.

Se bildeserie: Det gode liv i Pasvikdalen

- Å jobbe i skauen har vært et fritt liv. Ja, det har vært kaldt, regn og snø, men de dagene er få og går fort i glemmeboka. Vi brukte ikke regnklær, vi jobbet til vi var gjennomvåte. Så gikk vi hjem, sier Svenn.

- Ja, så må du jo si at vi hører på den finske værmeldingen på radioen. Været som blir meldt der er penere, smiler Edith.

Ble kjent på skolen

Svenn og Edith har kjent hverandre hele livet.

De møttes første gang da Edith startet som ung skolejente på internatskolen på Skogfoss.

Svenn, som gikk i tredjeklasse, vakte Ediths interesse, men mest fordi han var en så aktiv og sprelsk gutt.

- Ja, jeg må innrømme det: I starten likte jeg han ikke, sier hun.

Tegnet egne hytter

Men tidene forandret seg, og i 1964 ble Edith og Svenn gift. Like etter slo de seg ned ved Vaggatem, på det vakreste stedet på jord.

Siden 1996 har ekteparet drevet utleie av hytter. Svenn har stått for planlegging, tegning og bygging helt på egen hånd.

Edith drev det som var den siste landhandelen i området. I dag kommer det turister fra hele verden til Vaggatem.

- Jeg hadde aldri trodd at folk bruker så mye penger på fugletitting som det enkelte gjør, sier Edith.

- Hvordan har det vært å bli fulgt så tett av et filmteam?

- Det har gått fint. Vi tok ham som en vanlig turist som gikk rundt her, sier Svenn.

- Hva er det beste med å bo i Pasvikdalen?

- Klimaet. Her er det stille. Og det er stor forskjell på sommer og vinter. Man blir vant til alt, sier Edith og smiler sitt bredeste smil.

Artikkeltags