«Det må være måte på hvor mye skitt man skal henge opp»

NEIDEN: Enkelte steder er det allerede skiltet på flere språk, som her i Neiden.

NEIDEN: Enkelte steder er det allerede skiltet på flere språk, som her i Neiden. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Sør-Varanger kommune vil ikke vedta skilt på samisk og finsk - ennå.

DEL

Tilbud - iFinnmark+ og eAvis i 2 måneder, for kr 99,-!

Det besluttet formannskapsmøtet i sitt møte onsdag formiddag.

Et ekspertutvalg har jobbet med trespråklig skilting av stedsnavnskilt i Sør-Varanger kommune siden 2011, etter at Sør-Varanger SV tok initiativ til samiske og finske skilt tilbake i 2006.

Ikke fornøyd med kvaliteten

Tidligere i vinter var utvalget, som blant annet har hatt representanter fra de samiske og finske miljøene i kommunen, ferdig med sitt arbeid. 12 personer og foreninger har gitt sine høringsinnspill, som også er godkjent av Sametinget.

Det er kommunestyret som tar endelig beslutning om trespråklige stedsnavn i Sør-Varanger, men et flertall av formannskapet besluttet onsdag å utsette saken.

Flere representanter er ikke fornøyd med det arbeidet som er gjort.

Vintervollen, som er foreslått til «Vintervolli» på finsk var et slikt eksempel.

- For meg, som er finskspråklig, er det flere av disse stedsnavnene som butter meg imot. For å ta Vintervollen: Vinter er ikke et finsk ord, det er et norsk ord. Når man da legger på en finsklignende endelse, blir det litt sånn «Vestre Jakobselv-finsk», sier Aksel Emanuelsen (Ap).

Frykter å bli utlending i «eget» land

Agnar Jensen, den tidligere Frp-representanten som nå representerer seg selv, mener at han nå ikke lenger vil kjenne seg igjen i sitt eget land.

- Jeg, som nordmann, føler meg som utlending i mitt eget land. Vi risikerer faktisk å komme til det punktet at man ikke lenger klarer å finne fram i sitt eget land, selv om man har gode språkkunnskaper i engelsk, fransk, tysk og russisk, sa Jensen, som, ikke overraskende, hentet lite støtte for sin frykt blant formannskapets åtte andre medlemmer.

Jensen trakk også fram Karpbukt, som er foreslått til «Karpbukta» på finsk, som et eksempel på slett arbeid fra navnekommisjonen.

- Det må være måte på hvor mye skitt man skal henge opp, sa Jensen.

Handler om vår kultur og identitet

Ordfører Cecilie Hansen understreket at Sør-Varanger har dype samiske og finske røtter, og at flere av allerede eksisterende stedsnavn som blir brukt er samiske og finske.

Salmovara i Pasvik er et slikt sted som ikke har et «norsk» navn.

- Jeg må innrømme at jeg ikke er enig med Agnar Jensen i det han sier. Jeg har mange gamle kart hjemme, og der er stedsnavnene i kommunen vår finske og samiske. Dette handler om vår kultur og vår identitet. Da er det like naturlig med finske og samiske skilt som norske, sa Hansen.

Ny runde med eksperter

Det blir nå satt ned en gruppe bestående av medlemmer fra formannskapet som skal gå gjennom alle navneforslagene som er kommet inn.

Medlemmer av ekspertgruppen blir invitert for å orientere om arbeidet som er gjort, før saken fremmes for kommunestyret senere.

Artikkeltags