Utskiping av radioaktivt avfall fra Russland er i gang: – En historisk dag, sier Børge Brende

HISTORISK: Utenriksminister Børge Brende var i dag med på den første utskipingen av radioaktivt avfall fra Andrejevbukta i Russland. Han var imponert over jobben som har blitt gjort siden 1995, da Bellona for første gang avslørte avfallet som lå åpent og tilgjengelig i bukta.

HISTORISK: Utenriksminister Børge Brende var i dag med på den første utskipingen av radioaktivt avfall fra Andrejevbukta i Russland. Han var imponert over jobben som har blitt gjort siden 1995, da Bellona for første gang avslørte avfallet som lå åpent og tilgjengelig i bukta. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

I dag ble den første lasten med farlig avfall skipet vekk fra Andrejevbukta, med utenriksminister Børge Brende tilstede. Det har gått over 20 år siden Bellona avdekket og for første gang informerte om de store mengdene radioaktivt avfall rett over grensa til Russland i 1995.

DEL

– Det er en historisk dag. Det å se at første kjernebrenselet skipes ut av Andrejevbukta gjorde et sterkt inntrykk, og jeg regner med at flere følte det sånn, sa utenriksminister Børge Brende etter å ha vært med på den første utskipingen av radioaktivt avfall fra Andrejevbukta.

Farlig avfall

Frem til Sovjetunionens fall var det et militært område rundt Andrejevbukta, langs fjorden lå det flere ubåtbaser, små militærbyer og militære anlegg. Hit seilte den sovjetiske ubåtflåten for å bytte brensel.

Brenselet ble lagret i Andrejevbukta etter datidens standard, veldig åpent og tilgjengelig. Dette har representert en stor fare for atomulykker. I 1995 avslørte Bellona tilstanden ved Andrejevbukta, men det er først nå, i 2017, at arbeidet med å få unna det radioaktive brenselet har kommet i gang.

ÅPENT: Slik ble det radioaktive avfallet lagret før Bellona avslørte hva som foregikk i 1995. Nå har den første lasten med det farlige avfallet blitt skippet vekk fra Andrejevbukta rett over grensa mellom Russland og Norge.

ÅPENT: Slik ble det radioaktive avfallet lagret før Bellona avslørte hva som foregikk i 1995. Nå har den første lasten med det farlige avfallet blitt skippet vekk fra Andrejevbukta rett over grensa mellom Russland og Norge. Foto:

– Jeg har et inntrykk av at stedet ble gjemt og glemt av russiske myndigheter, og dette samarbeidet som nå er oppe og går, hadde aldri blitt opprettet om ikke Bellona hadde dratt saken frem i lyset, sier Brende.

I dag var han med på den aller første utskipingen av det radioaktive avfallet, og han forteller at tilstanden i Andrejevbukta er en helt annen nå enn den var da avfallet først ble oppdaget.

– Det har nå blitt bygget vei der, med god belysning og moderne bygg, som ikke var der tidligere. Da det var avstengt, var det et forlatt område med masse atomavfall som var uforsvarlig lagret. Nå er det bygg rundt rundt det, og det er også satt opp gjerder. Området er ikke like åpent som før, forklarer han.

Les også: Planlegger å frakte russisk atomkraftverk langs norskekysten: – Konsekvensene kan bli store

FORTSETTER Å FØLGE OPP: Utenriksminister Børge Brende, direktør for Statens strålevern, Ole Harbitz, og Bellona-sjef Nils Bøhmer var med på den første utskipingen av radioaktivt avfall som har ligget i Andrejevbukta i Russland siden midten av 1900-tallet. De er enige i at Norge skal fortsette samarbeidet med Russland om å uttransportere det radioaktive avfallet.

FORTSETTER Å FØLGE OPP: Utenriksminister Børge Brende, direktør for Statens strålevern, Ole Harbitz, og Bellona-sjef Nils Bøhmer var med på den første utskipingen av radioaktivt avfall som har ligget i Andrejevbukta i Russland siden midten av 1900-tallet. De er enige i at Norge skal fortsette samarbeidet med Russland om å uttransportere det radioaktive avfallet. Foto:

– Kan ikke friskmelde

Brende understreker at det fortsatt er mye som står igjen, selv om det har blitt gjort mye i bukta.

– Vi kan enda ikke friskmelde bukta helt, det er veldig mye arbeid som står igjen. Men Finnmarkingene og beboerne på Kola-halvøya kan føle seg tryggere nå. I dag var en stor dag for miljøet, det russisk- norske samarbeidet og de som er glad i Barentshavet, slår Brende fast.

På dagens utskiping var også direktør i Rosatom, Oleg Krjukov. Brende forteller at de har hatt samtaler om videre atomsamarbeid mellom Norge og Russland.

– Jeg opplevde våre samtaler som konstruktive, og Rosatom er åpne og lydhøre på våre innspill videre i arbeidet med dette prosjektet, sier Brende.

Daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer, sier at dagen i dag er viktig, men at det fortsatt er mye som må gjøres.

– Det vanskeligste arbeidet gjenstår. Den ene tanken som inneholder 1/3-del av brenselet vet man ikke hvordan man skal klare å få ut enda. Forhåpentligvis får man mer erfaring med de to første tankene, og etterhvert utarbeide en teknologi for å få til den siste, sier han.

MYE GJENSTÅR: Både utenriksminister Børge Brende og direktør i Statens strålevern, Ole Harbitz, er enige i at det er mye arbeid som fortsatt gjenstår i Andrejevbukta, selv om den første lasten med radioaktivt avfall har blitt sendt avgårde.

MYE GJENSTÅR: Både utenriksminister Børge Brende og direktør i Statens strålevern, Ole Harbitz, er enige i at det er mye arbeid som fortsatt gjenstår i Andrejevbukta, selv om den første lasten med radioaktivt avfall har blitt sendt avgårde. Foto:

Ender opp i Sibir

Under dagens møte med utenriksministeren og Statens strålevern oppfordret Bøhmer til å ikke gi opp oppfølgingen av uttransporten av atomavfallet riktig enda.

– Det er viktig at Norge er med på dette også videre fremover. Om det skjer noe galt underveis, vil det også ramme Norge, sa Bøhmer.

Direktør Ole Harbitz i Statens strålevern forsikret Bøhmer om at Norge fortsatt kommer til å følge opp transporten av atomavfallet, som skal ende opp i byen Majak i Sibir.

– Vi har ingen tilsynsmyndighet ovenfor Russland, men vi skal fortsette et samarbeid med russerne med vekt på særlig beredskapssamarbeid og øvelser. Vi vil fokusere på miljøovervåkning og inspeksjoner slik at arbeidet foregår så trygt som mulig, sier Harbitz.

Norge har bidratt med 270 millioner kroner på opprydningsarbeidet alene, men andre land somStorbritannia, USA, Frankrike, Japan, Tyskland og Italia har også bidratt med midler i arbeidet.

Italia har blant annet bidratt med skipene som skal bli brukt i transporten.

– Nå er den jobben med infrastrukturen rundt Andrejevbukta gjort. Vi har ordnet veien rundt, tilgang til vann og kloakk. Vi har bidratt med bygg og tekniske løsninger som skulle til for å starte utskipingen. Den første båten gikk i dag, og vi har vært tydelig på at akkurat utskipingen er et russisk anliggende, det deltar vi ikke i finansieringen av, slår han fast.

VIL IKKE FRISKMELDE: Utenriksminister Børge Brende sier tiden ikke er inne for å friskmelde Andrejevbukta riktig enda. – Men Finnmarkinger og beboere på Kola-halvøya kan føle seg tryggere nå, sier han.

VIL IKKE FRISKMELDE: Utenriksminister Børge Brende sier tiden ikke er inne for å friskmelde Andrejevbukta riktig enda. – Men Finnmarkinger og beboere på Kola-halvøya kan føle seg tryggere nå, sier han. Foto:

– Det var en skrothaug

Han forteller at det har skjedd mye på de årene prosjektet med opprydningen har pågått.

– I 2003 var det rett og slett en skrothaug. Det var avsolutt ingenting som fungerte. Vaktmannskapene bodde inne i et rør. Nå er det en utrolig endring som har skjedd. Nå er det en bygningsmasse der og en sikring av anlegget med gjerder som gjør at det ser ut som et nuklært anlegg, sier han.

Men også han understreker at det er mye arbeid som står igjen.

– I dag skippet de avgårde bare to prosent av brenselet som ligger der, når du finregner på det, så kan det ta fem til seks år før alt er tatt, og da tenker jeg optimistisk. Da er vi ferdig med det brukte brenselet, og vi står vi ovenfor en helt annen situasjon, med mye radioaktivt avfall, som er mye mindre farlig og et nasjonalt problem, sier Harbitz.

Artikkeltags