Grensevakten styrkes med tungt bevæpnet jegerkompani

OPPRUSTING: Sør-Varanger er et satsingsområde i regjeringens forsvarsplaner. Et nytt jegerkompani med tilsammen 195 soldater og annet personell skal hevde Norges suverenitet.

OPPRUSTING: Sør-Varanger er et satsingsområde i regjeringens forsvarsplaner. Et nytt jegerkompani med tilsammen 195 soldater og annet personell skal hevde Norges suverenitet. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Garnisonen i Sør-Varanger får nytt jegerkompani med 150 vernepliktige og 45 ansatte. Jegerne blir tyngre bevæpnet enn dagens soldater, men ingen tanks kommer til Finnmark i denne omgang.

DEL

Garnisonen i Sør-Varanger skal utvides med 150 vernepliktige grensejegere og 45 ansatte personell. Når det skjer og til hvilken årlig kostnad er ikke klart, men regjeringen vil bevilge 100 millioner kroner til å etablere styrken.

– Dette blir en forsinkende styrke. Dens viktigste oppgave vil være grensekontroll, og å være til stedet med mannskap. At vi har soldater her oppe, rettferidggjør vårt territorelle krav. Man må tenke seg om hvis man skal inn, uttalte stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen (H) under en pressekonferanse på GSV sin hovedbase fredag formiddag.

– Hvorfor er det behov for en forsinkende styrke?

–Vi er fem millioner mennesker, og har et areal som er så stort at vi ikke har sjanse til å forsvare det alene. Hvis vi blir angrepet skal alliansepartnenre våre bistå, men de trenger tid. Da er vi avhengige av å ha styrker til stede som kan forsinke og sende informasjon, og ta imot de allierte styrkene, svarte Bakke-Jensen.

Frank Bakke-Jensen fikk gleden av å presentere nyheten i Sør-Varanger. Nestkommanderende i GSV, Lars Ole Ekerhov, står til venstre.

Frank Bakke-Jensen fikk gleden av å presentere nyheten i Sør-Varanger. Nestkommanderende i GSV, Lars Ole Ekerhov, står til venstre. Foto:

Større kampevne

Regjeringen foreslår en gradvis styrking av den landmilitære tilsedeværelsen i Finnmark fram mot utgangen av 2020. Per i dag er forsvaret i Finnmark uten stridsvogner. Det inngikk heller ikke i den nye forsvarsplanen som ble lagt fram fredag.

Hærens behov skal utredes før detaljerte planer legges, så ytterligere styrking lengst nord kan bli annonsert senere.

– Tidligere langtidsplaner er bygd på for stor sikkerhetspolitisk optimisme, og for liten økonomisk realisme, var et av Bakke-Jensens hovedpoenger.

Jegerkompaniet vil ha større kampevne enn dagens to grensekompani, og kunne operere mer uavhengig fra basene. Kompaniet får antilufskyts og andre tyngre våpen.

165 ekstra milliarder

Med jegerkompaniet vil den totale bemanningen i GSV bli rundt 800 soldater og annet personell. Hovedbasen i Kirkenes vil få nye kaserner tilpasser den økte bemanningen.

Forsvarsbudsjettet skal løftes med 7,2 milliarder kroner årlig fram til 2010. Opptrappingen starter neste år. Regjeringen foreslår å bruke ytterligere 165 milliarder kroner på Forsvaret de neste 20 årene.

Bevilgingene kommer i tillegg til det som allerede er planlagt til kampfly, ifølge Bakke-Jensen.

LES OGSÅ: Forsvaret får 165 milliarder kroner mer over 20 år

«Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør at økt tilstedeværelse av landstyrker i Finnmark er nødvendig, og prioriteres uavhengig av fremtidig konseptuell utvikling av landmakten. Grensevaktens evne til egenbeskyttelse, mobilitet og ildkraft vil øke ved å utruste jegerkompaniet med blant annet bærbart luftvern og våpen for panserbekjempelse.

Jegerkompaniet bemannes i hovedsak av vernepliktige. Med tilførsel av et jegerkompan vil Grensevakten få økt operativ evne i en innledende fase av en konflikt. Oppdrag om støtte til Schengen grenseovervåking og -kontroll videreføres.» heter det i langtidsplanen om Garnisonen i Sør-Varanger.

Dette er den nye basestrukturen til forsvaret i Norge, slik det foreslås i ny langtidsplan for forsvarssektoren.

Dette er den nye basestrukturen til forsvaret i Norge, slik det foreslås i ny langtidsplan for forsvarssektoren.

LES OGSÅ: - Seigpiningen av Porsanger fortsetter

iFinnmark følger saken

Artikkeltags