Ingrid Johanne Isaksen valgte å bli med i korps fordi søskenbarnet Ida Isaksen Jerijervi var med. Blant de mange instrumentene å velge i, falt valget hennes til slutt på kornett.

– Det er gøy å spille kornett, derfor valgte jeg det. Også fordi at det er det Ida spiller, sier 9-åringen.

Får alltid hjelp

Hun forteller at det beste med korpset er at de alltid får hjelp når det er vanskelig.

– De pleier å ta oss med på et eget rom der bare vi som spiller kornett får øvd oss, sånn at vi blir gode. Jeg får mye hjelp, så det går veldig bra, sier Isaksen.

Hun synes ikke det er noe skummelt å spille i korps, heller ikke om det er mange som følger med fra sidelinja. Det er på øvingene det kan bli litt flaut. Da følger dirigent Eirik Slagtern nemlig litt nøyere med.

– Det var litt flaut engang når alle hadde stoppet å spille, så fortsatte jeg og spilte en tone. Eirik hører veldig godt om det er noen hos oss som spiller feil. Da stopper han hele greia og sier «Ida, du gjorde feil!», sier Ingrid og ler.

Rørt dirigent

Slagtern selv fikk æren av å tildele den tradisjonelle tambourmajorhatten, en ridderorden som blir delt ut til barna som har vært med i korpset ut 10.klasse. Barna begynner på videregående til høsten, og har gjort seg fortjent til ordenen etter mange år med hardt arbeid.

– Flere av disse her har jeg jo fulgt opp siden 3-4. klasse, så jeg har blitt veldig knyttet til ungene. Det er de som har vært med og løftet opp dette korpset. Det har vært en eneste opptur de siste seks årene, sier dirigenten litt rørt.

Rørt var han også under utdelingen, og det kom tårer flere ganger underveis.

– Jeg tåler jo ingenting vet du, så jeg jeg gråter som bare det, for man blir jo så knyttet til barna.

Han forteller at det for ti år siden, når han startet som dirigent, var 14 elever som var med.

– Vi hadde et enormt generasjonsgap, noen var i ungdomsskolealder, andre var veldig små. Vi måtte bare bygge på det gradvis. Noen faller selvsagt fra underveis, men nå er vi jo omtrent 40 her tilsammen, så vi har vokst. Målet er 50 barn, sier Slagtern.

– Gøy med korps

Han sier at det var vanskelig å få barna på noenlunde samme nivå i begynnelsen.

– Det var kjedelig for de som var gode å spille, men så var det for vanskelig for de som var små. Så måtte vi sy dette sammen. Men det gikk bra, jeg overlevde jo det, sier dirigenten med et glimt i øyet.

Korpset deler ut stjerner som elevene kan henge på uniformen for hver 17.mai de får være med på, og etter fem og syv år blir det delt ut medalje. Isaksen fikk i år sin første stjerne, og hun har ikke tenkt til å gi seg med det første.

– Det er gøy med korps, slår hun fast.