I forrige uke byttet jeg navn to ganger.

Jeg giftet meg nemlig i sommer, og siden jeg hadde planlagt en utenlandstur i slutten av november, utsatte jeg å bytte etternavn til etter den var gjennomført. Det hadde vært kjedelig om passkø skulle skape problemer for ferden.

Men i forrige uke skjedde altså navnebyttet. Gammeldags, kanskje, men det er en annen diskusjon.

Først fjernet jeg begge mine etternavn, før jeg noen dager etterpå fikk – som en god kollega sa det – fantomsmerter i det gamle etternavnet mitt og tok det tilbake som mellomnavn.

Så denne uka tenkte jeg vi skulle snakke litt om forening.

Snart er det bare ett år igjen til Finnmark vinker adjø til sin partner Troms, og blir eget fylke igjen. Det tror jeg betyr noe for mange. Spørsmålet om hva som er i vente, gjør seg uten tvil gjeldende.

Hva vil vi at Finnmark skal være?

For min del: Et godt og trygt sted å bo, et sted som flere får øynene opp for. Om folk ønsker å bo i Hasvik eller om de ønsker å bo i Vardø, Karasjok, Kirkenes eller Hammerfest må være deres valg. Så lenge de bare kommer flyttende.

Ett av virkemidlene for å få folk til å gjøre akkurat det, har vært tiltakssonen, med stikkord som Finnmarksfradraget og nedskrivning av studielån. På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå Vista Analyse utarbeidet en rapport der nettopp tiltakssonens personrettede tiltak er evaluert.

Som en slektning av Varanger=Utvikling-rapporten – jeg tror nok de ville møttes på slektstreff – har også Vista Analyse skissert opp forslag til hva som kan gjøres. Ett av dem er å fjerne Alta og Hammerfest fra tiltakssonen, basert på folketall og økonomi i de to kommunene, ifølge en pressemelding fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

I pressemeldingen advarte fylkesrådsleder Kristina Torbergsen (Ap) mot å fjerne Finnmarks to største byer fra tiltakssonen.

Til NRK uttalte ordfører i Vadsø og leder av Øst-Finnmarkrådet, Wenche Pedersen (Ap), at man må tørre å tenke nye tanker hvis det skal skapes vekst i kommunene som sliter.

– Det vi må tørre og spørre om, det er: Skal vi i de kommunene som på mange måter rammes hardest av de demografiske utfordringene; skal man gå inn og målrette tiltakene i de kommunene? Og så skal de kommunen som har vekst, måtte vente i forhold til dette, sa hun.

Til iFinnmark utdypet Pedersen dagen etterpå:

– Jeg har aldri gitt uttrykk for at de tiltakene som gjelder i dag, skal fjernes fra noen. Det jeg har tatt til orde for, er hvis man skal forsterke tiltak, så må man vurdere om man skal prioritere enkelte kommuner, sier hun til iFinnmark.

Ordførerkollega i Alta, Monica Nielsen (Ap) syntes det var merkelig at en ordfører i Finnmark ville svekke to andre finnmarkskommuner.

– Det kan ikke være sånn at hvis det går trått i Vadsø, så skal det ramme andre. Man må styrke og støtte hverandre. Det går ikke bekostning av Vadsø at Alta og Hammerfest er med i tiltakssonen. Jeg synes at mange kommuner er solidariske, og det ville være en styrke om alle mente det, sa Nielsen til iFinnmark.

Ideen om et pilotområde for forsterkede personrettede virkemidler er uten tvil interessant. Kan det som skapes i pilotområdet, og ringvirkningene det får, gi resultater som vil forplikte de som sitter med makta? Kan det forsterke hele Finnmark? Det er mulig. Men hvor skal grensen i en pilot gå?

Skal det skilles mellom øst og vest?

Da Statistisk sentralbyrå (SSB) i november slapp befolkningstallene for siste kvartal, gikk det brått nedover for Båtsfjord som hadde mistet 38 innbyggere. Men det sto ikke så bra til i Kautokeino, heller. De hadde mistet 20 innbyggere.

Hammerfest ble befolkningsvinneren i november og har i dag 11.283 innbyggere. Men i 2017 var det over 11.600 innbyggere i kommunen, ifølge tall fra SSB. I det langsiktige bildet går det nedover, her også. Hammerfest har en positiv utvikling og oppegående industri, men kommunens utvikling er også avhengig av aktivitet i Barentshavet.

I skrivende stund er det i Finnmark 540 ledige stillinger på Arbeidsplassen, samtidig som vi i både Kirkenes og Hammerfest har sykehus som er fulle av vikarer. Det er noe Finnmark ikke får til når det kommer til å få folk til å flytte hit og jobbe her.

Det er ikke bare et problem for den enkelte kommune. Det er et problem for hele Finnmark.

Så lenge folk, arbeidsplasser og bedrifter holder seg i Finnmark, styrker det totalen. I det ligger det muligens en erkjennelse av og aksept for at noen kommuner må være størst, samtidig som det å være størst også krever at man er raus.

Gratis barnehage er i vente, og nå håper både innbyggere og politikere på mer: billigere flybilletter og svalbardskatt, og tiltak som virkelig kjennes. Det kreves djerve politikere og samhold mellom folk og kommuner.

Kanskje kan det være en idé med forsterkede tiltak i enkelte kommuner, samtidig som tiltakene i vekstkommunene ikke svekkes.

Hele fylket må bemannes.

Snart står Finnmark selvstendig igjen, og da kan vi ikke starte med splittelse.