Slik skaper Sparebank 1 «bolyst» og utvikling i distriktene

BERLEVÅG: Artikkelforfatter forteller om viktigheten av å ha Spare Bank1 i distriktene.

BERLEVÅG: Artikkelforfatter forteller om viktigheten av å ha Spare Bank1 i distriktene. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I en artikkel i ‘Finnmarken’ 23.09.20 uttrykker ordføreren i Tana, Helga Pedersen, sterk bekymring for at ikke bare flere Sparebankfilialer i regionen kommer til å forsvinne, men også bankens minibanker. Helga Pedersen har all grunn til å være bekymret.

Da Sparebank 1 sin filial i Berlevåg ble nedlagt for ganske mange år siden tok det ikke lang tid før også minibanken og nattsafen ble fjernet i en nesten hemmeligholdt, nattlig aksjon. Det Sparebanken 1 stolte på denne gangen var at lokalbefolkningens behov for å ta ut kontanter skulle dekkes gjennom Narvesen og matbutikkene, samt Postbankens ‘Bank i butikk’ tilbud. Dette fungerte til en viss grad i noen år. Men fra i år har også Postbanken lagt ned sine banktjenester i Berlevåg.

Det at Sparebankens kommunikasjonssjef lover ‘at alle skal ha et tilbud om kontanttjenester i butikken før minibankene fjernes’ stoler jeg overhodet ikke på. Det har de i hvert fall ikke bevist her i Berlevåg. Og jeg tror ikke de kommer til å gjøre det nå heller.

Men ifølge avisartikkelen av 21.09.20 har den snarrådige ordføreren Helga Pedersen allerede søkt kompetent hjelp i denne ‘bankfilial-krisa’ ved å snakke med partikollega og styreleder i Sparebanken Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Hvilke gode råd den sinte og skuffede distriktsordføreren fikk av Schøtt-Pedersen sier avisartikkelen dessverre ingenting om. Og det sier jo ganske mye, eller gjør det ikke det?

Men kanskje vi får snart vite hvilke gode råd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har å gi til en presset region Øst-Finnmark, når han snart dukker opp igjen på hjemlige strøk som innleid prosjektleder for utviklingsprosjektet «Varanger = Utvikling» (Finnmarken av 21.08.20). Prosjektet, som eies av kommunene Nesseby, Berlevåg, Båtsfjord og Vadsø, ‘har en ambisjon om at man ønsker å legge til rette for nærings- og samfunnsutvikling i regionen’. Schøtt-Pedersen og hans firma Menon Economics samt konsulentfirmaet Bedriftskompetanse i Tromsø skal bistå kommunene med ‘å kartlegge regionen, spore opp trender og etablere hensiktsmessige strategier’. Dette arbeidet, som har en pris på ca. to millioner kroner, skal sammenfattes i en sluttrapport i 2022.

Jeg for min del skjønner ikke hvorfor man skulle bruke nettopp ‘sentraliseringsmannen’ Schøtt-Pedersen til å få gjennomført et rimelig simpelt analysearbeid. For feilen med den type prosjekter, også med «Varanger = Utvikling», er jo dette: Når rapporten er levert i 2022 står ordførerne og kommunene ALENE tilbake med den tunge oppgaven med Å FÅ GJENNOMFØRT de strategiene som er nedskreven i konsulentenes rapport. Men da har konsulentselskapene reist sin vei. Og Schøtt-Pedersen kommer igjen å fatte vedtak som styreleder i Sparebanken, som har langt større negative konsekvenser for distriktsregionen Øst-Finnmark enn strategiene i hans utviklingsrapport kan veie opp for.

Det å fjerne bankfilialer og minibanker er bare to eksempler på hvordan en viktig samfunnsaktør som Sparebank 1 enkelt og effektiv bidrar til å fjerne ‘Bolysten’ hos folk. I stedet skaper Schøtt-Pedersens Sparebank lyst til fraflytting fra distriktene, der Helga Pedersen og de øvrige ordførerne i Øst-Finnmark sårt hadde trengt flere folk til ‘nærings- og samfunnsutvikling i regionen’. Dette kommer ikke til å skje uten folk, som steg for steg har mistet ‘Bolysten’.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken