Slik klarte Ingrid (29) å spare én million kroner: Her er hennes beste tips

SPARSOMMELIG: Ingrid Martinsen Gotvassli kaster ikke penger ut av vinduet, men strategisk sparing gjør også at hun har råd til å kose seg i ny og ne. Foto: Privat

SPARSOMMELIG: Ingrid Martinsen Gotvassli kaster ikke penger ut av vinduet, men strategisk sparing gjør også at hun har råd til å kose seg i ny og ne. Foto: Privat

Ingrid Martinsen Gotvassli (29) klarte nylig målet om å spare én million. Det er spesielt to ting som har gitt stor gevinst.

DEL

Norge rundt (Nettavisen): – Det føles litt surrealistisk! Jeg tenker jo ikke på meg selv som en millionær, men det er deilig å oppnå en drøm jeg har jobbet for, sier Gotvassli til Nettavisen.

Tobarnsmoren fra Steinkjer, bosatt på Råholt i Eidsvoll kommune, har ikke noe spesielt mål med sparingen, men synes det er artig å se at pengene vokser.

Hun har alltid vært sparsom, og har fra tidlig alder lært at hun må spare for å kunne kjøpe ting hun ønsker seg.

– Når du vet at du kan bytte ut alle pengene i sparegrisen din med en ting, men samtidig vet at du da mister alle pengene, så må du spørre deg selv om det er verdt det. Det er noe jeg fortsatt tenker på, sier hun.

Tar høy risiko

Pengene hun fikk til bursdager og jul satte hun på sparekontoen. Men det var først etter konfirmasjonen at hun gjorde ett av grepene som har vært viktig på veien til å bli millionær.

– Jeg dro i banken og ba om råd, og de anbefalte meg å sette pengene på fond. Jeg satte cirka 20.000 kroner på fond, sier hun.

Da hun ble voksen og logget seg inn på nettbanken sin, oppdaget hun pengene som sto på fond. De hadde hun nemlig glemt, men hun så fort at de hadde vokst mer enn pengene som sto på sparekontoen.

– Da begynte jeg å eksperimentere med fond, og kjøpte flere. Nå sparer jeg mest i et globalt indeksfond uten spesielt stor risiko, og så sparer jeg i fem andre fond med ganske høy risiko, sier Gotvassli.

29-åringen sørger samtidig for å ha penger på en bufferkonto, men hun velger å ta risikoen det er å ha mesteparten av pengene på fond.

– Det er en risikosport, men man må ta noen sjanser for å tjene mest mulig. Men man må jo være klar over at det kan gå begge veier, sier hun.

29-åringen har unngått fond i olje- og gassnæringen, men satser en del på teknologifond.

– Blant annet sparer jeg i Dnb Disruptive Opportunities, som investerer i nytenkende teknologi. Det er høy risiko, men fondet har også hatt høy avkastning, sier hun.

Også helsefondet Health Care, samt grønne aksjer, er noe hun investerer i.

– Jeg jobber i Dnb eiendom, og gjennom jobbmailen får jeg derfor med meg informasjon om nye fond som kommer ut. Jeg er veldig glad i å se på nye fond, sier hun.

Lenger ned i saken kan du se Ingrids fem beste sparetips.

Tjente på boligsalg

Da hun flyttet til Oslo som 19-åring, var hun heldig å kunne kjøpe sin første bolig med faren som medlåntaker. Boligkjøpet er det andre grepet hun har gjort, som har gitt henne ekstra penger på kontoen i årenes løp.

– Jeg har vært heldig. Prisene i Oslo var mye bedre på den tiden, og jeg hadde faktisk mye lavere boutgifter enn mange av mine medstudenter, forteller hun.

Den første leiligheten hun eide kostet to millioner kroner, og ble solgt for 2.520.000 kroner etter fire år. Da kjøpte hun en halvpart av en tomannsbolig på Råholt i Eidsvoll kommune til 2.650.000 kroner sammen med ektemannen, men denne solgte de etter tre år for 3.200.000 kroner.

Nå bor hun og ektemannen i en annen halvpart av en tomannsbolig i samme område, og denne kjøpte de for 3.750.000 kroner. De eier boligen 50/50, og har totalt én million i egenkapital i boligen.

Gotvassli har vært heldig og tjent mye penger på salg av de to første boligene hun eide. Det har gitt henne god hjelp på vei mot million-sparemålet.

– Med pappa som medlåntaker da jeg kjøpte min første bolig, slapp jeg også å gå inn med egne penger som egenkapital, og har kunnet spare mine penger i stedet. Mange ser kanskje på det som et nederlag å ha medlåntaker, men det er en veldig god mulighet til å komme inn på boligmarkedet, sier hun.

Kutter ut kosen

Nå sitter Gotvassli med én million kroner i sparepenger, hvorav hoveddelen står i fond, en del på bufferkontoen og BSU-kontoen, og noe er investert i aksjer.

Gotvassli jobbet ved siden av eiendomsmeklerstudiene, og klarte å spare mye av det hun tjente den gangen. Men da hun fikk sitt første barn (nå 7 år) under studietiden, fikk hun både ekstra utgifter og et ekstra dytt til å spare mer.

– Sparing ble nesten et enda større fokusområde da. Mange var skeptiske til om jeg kom til å klare meg gjennom studiene siden jeg var gravid, men jeg ville vise at det kunne gå bra – og det gjorde det, sier hun i dag.

Nå har hun og ektemannen fått enda et barn (2 år), og det er klart det blir mange utgifter. Samtidig lever familien i hovedsak på hennes inntekt, da mannen hennes har startet på nye studier og har kun studielån som inntekt. Da kan det bli vanskelig å spare penger.

– Kosen ryker først om jeg må kutte ut noe for å kunne spare som mye jeg ønsker hver måned. Fornuften seirer, og jeg kan fint kutte ut brus, shopping, kaffe og energidrikk for å spare penger, sier hun.

– Jeg bruker veldig lite penger på meg selv. Folk kan tro jeg har et kjedelig liv, men sparing gir meg mye glede, påpeker 29-åringen.

Klær og ting barna trenger, kjøper de som regel brukt. Samtidig får barna gjerne ting de trenger av besteforeldrene til jul eller bursdagen. Fritidsaktiviteter for sønnen på 7 år koster naturlig nok penger, men familien får det til å gå rundt med både utgifter og sparing.

Nettopp fordi hun sparer hver måned, og har gjort det i en årrekke, vet hun også at hun har råd til å kose seg på kafé eller restaurant med venner.

– Jeg sparer 5000 kroner i fond hver måned, og 1. januar hvert år fyller jeg opp BSU-kontoen. Alt jeg sparer, trekkes samme dag som jeg får lønn, forteller hun.

MILLIONÆR: I Dnbs spareapp kan Ingrid Martinsen Gotvassli se hvor millionen hennes er plassert. Beløpet som står under "konto" er penger på bruks- og sparekonto og BSU-konto. Oversikten viser også at hun har penger plassert i aksjer og aksjefond.

MILLIONÆR: I Dnbs spareapp kan Ingrid Martinsen Gotvassli se hvor millionen hennes er plassert. Beløpet som står under «konto» er penger på bruks- og sparekonto og BSU-konto. Oversikten viser også at hun har penger plassert i aksjer og aksjefond. Foto: Privat

Ingrids fem beste sparetips

1. Rengjøring i økonomien

Finn ut hva du bruker penger på. Hvis du alltid går tom for penger i slutten av lønningen, bør du sjekke i nettbanken hvor pengene går. Kanskje har dere to abonnementer på Netflix i familien, og kan spare 80 kroner på det.

2. Aldri for sent å begynne å spare

Du kan begynne å spare uansett alder og hvor du er i livet. Du trenger ikke sette av mye penger for å begynne å spare – for eksempel er en 200-lapp i måneden bra, mener Ingrid. Alle monner drar.

3. Kjøp brukte ting

– Jeg har blitt en racer på Finn.no. Jeg kjøper nesten ikke noe nytt i butikk lenger. Kanskje får noe ubrukt til halv pris på Finn.no og kan hente det hos naboen? sier Gotvassli.

Hun anbefaler å ha et bevisst forhold til hva ting koster og hva det er verdt.

4. Ha fasttrekk

Hvis du trekker alt du skal av sparing og faste utgifter den dagen du får lønn, vet du hvor mye penger du kan bruke resten av lønningsperioden.

5. Kvitt deg med dyr gjeld først

Få kredittkortgjelden din ut av livet med en gang! Det samme gjelder forbrukslån og annen dyr gjeld.

Ingrids største tabbe

– Målet med sparingen er å vise meg selv at jeg klarer å spare. Jeg skal ikke bruke pengene på noe spesielt, men jeg håper jeg kan gå av med pensjon når jeg er 62 år og ha det litt romslig økonomisk, sier hun.

– Vi kan jo dessverre ikke belage oss på å få like mye i pensjon som eldre i dag får, påpeker hun.

Selv om hun er flink til å spare, er det én tabbe hun ikke glemmer med det første.

– Jeg solgte leiligheten i Oslo altfor tidlig. Hadde jeg ventet to år kunne jeg tjent omtrent én million ekstra, sier hun.

Samtidig vet hun godt hvorfor hun valgte å selge og ikke kjøpe ny leilighet i Oslo med ektemannen.

– Vi ville ha hus og hage, så det føltes riktig å flytte til Eidsvoll på det tidspunktet. Men jeg kan fortsatt ergre meg over den millionen jeg kunne tjent, sier hun.

Gotvassli synes hun har vært veldig heldig som har klart å spare så mye, men mener ikke hun har noen bedre forutsetninger for å klare å spare mye enn mange andre.

Det er imidlertid lurt å finne en indre motivasjon.

– Du bør finne noe som gjør at du synes det er spennende. Begynn med et lite fond og se hvordan det går, og så kan du også se at fondene har sammenheng med hvordan samfunnet utvikler seg, anbefaler hun.

– Kan spare mer enn du tror

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank sier at det ikke er mange som klarer å spare så mye som én million kroner, men det er ikke uoppnåelig – noe en helt vanlig arbeidstaker som Gotvassli har bevist.

– Kjøp og salg av bolig er ikke noe alle har mulighet til, men å spare mer penger enn du selv tror du har mulighet til, har de aller fleste, sier hun.

Hun trekker fram det Gotvassli sier om at hun kutter ut kosen om hun må, for eksempel penger til kaffe, brus og liknende.

– Mange mener de har for lite å spare, men de fleste formuer kommer som regel av sparing av små beløp, påpeker Tvetenstrand.

Forbrukerøkonomen tror mange motiveres av å se pengene vokse, desto flere småbeløp du klarer å spare. Om du ikke klarer å spare til mål langt fram i tid, for eksempel pensjon, eller sparing til bufferkonto, har hun ett råd:

– Det kan være lurt å spare til en ferie om to år, eller noe annet du ønsker deg, først. Bare husk at disse pengene må spares på vanlig sparekonto, og ikke fond, siden det ikke er et langsiktig sparemål, sier hun, og påpeker:

– Bare du kommer inn i spareflyten, vil du kunne klare å spare til pensjon og buffer.

GLEDE: Cecilie Tvetenstrand anbefaler deg å starte med et kortsiktig sparemål som gir deg glede, om du sliter med motivasjonen for å spare til for eksempel pensjon.

GLEDE: Cecilie Tvetenstrand anbefaler deg å starte med et kortsiktig sparemål som gir deg glede, om du sliter med motivasjonen for å spare til for eksempel pensjon. Foto: Nina Lorvik (Mediehuset Nettavisen)

Synes du det er vanskelig å komme i gang med sparingen, råder Tvetenstrand deg til å sette opp en prioriteringsliste over hva du synes er viktig å bruke penge. Samtidig bør du se på de faste utgiftene dine – om du kan kutte noe der, for eksempel få rimeligere strøm- eller forsikringsavtale.

– Samtidig bør du unngå å hele tiden oppsøke steder du kan bruke penger. Møt venner hos hverandre eller gå en tur, og så setter du ekstra pris på det når dere drar på kafé eller går ut og spiser sammen, sier hun.

Anbefaler indeksfond

Også Forbrukerrådet mener det finnes ulike måter å spare penger på. Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, synes det er veldig imponerende at Gotvassli har klart å spare én million kroner.

– Dette kan helt sikkert kan motivere andre. Det er en rekke individuelle forhold som avgjør hvor lett det vil være kopiere denne prestasjonen, men det finnes noen generelle spareråd, sier han.

Jensen anbefaler å prøve å få lavere rente på boliglånet, lavere strømregning og forsikringer. Men det er heller ikke så dumt å investere i fond.

– Dersom du skal investere, viser våre analyser av de 20 siste årene at det for vanlige forbrukere er mest hensiktsmessig å plassere pengene i globale indeksfond, sier han.

MANGE SMÅ ENDRINGER: Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, sier det mange enkle grep du kan gjøre for å spare mer penger hver måned.

MANGE SMÅ ENDRINGER: Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, sier det mange enkle grep du kan gjøre for å spare mer penger hver måned. Foto: John Trygve Tollefsen/Forbrukerrådet

Om du i det hele tatt skal investere i fond, avhenger av en rekke forhold.

– Ikke minst hva som er formålet med sparingen. For mange vil det være tryggest å betale ned boliglån framfor å investere, men det vil variere, påpeker Jensen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken