Gå til sidens hovedinnhold

Slik er jegerne i Finnmark

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Naturopplevelser og rekreasjon viktigere enn matauk for finnmarksjegeren. Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) har sammen med Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomført en spørreundersøkelse blant småviltjegere bosatt i Finnmark. Målsettingen har vært å få mer kunnskap om småviltjegerne i Finnmark, og vurdere om det er mønstre i jakta som peker seg ut, spesielt med tanke på samisk bruk.

NJFF-Finnmark setter stor pris på at FeFo har gjennomført en slik undersøkelse, da dette gir et godt faktagrunnlag for å si noe om hvilke ønsker og behov jegerne i Finnmark har i forbindelse med rypejakta.

Det viser seg at det er stor enighet om at FeFo forvalter rypejakta på en god og skikkelig måte til det beste for alle fylkets innbyggere, og det er små forskjeller mellom samiske og ikke-samiske brukere. Dette stemmer godt med inntrykket NJFF-Finnmark har gjennom møter med aller parter i forbindelse med forvaltning av rypejakta.

Vi setter pris på at FeFo inkluderer brukerorganisasjonene i forvaltningen, både JFF-foreninger og øvrige brukergrupper. Dette gjør at vi som brukere får et eierforhold til forvaltningen, noe som øker bevisstheten rundt god rypeforvaltning.

Dette viser seg også hos den enkelte jeger, der de fleste er godt fornøyd med en fin dag ute i skog og mark, uavhengig av fangstresultatet. I gode år kan vi høste godt av bestanden, men i dårlige år er det stor enighet om at vi sparer stamfugl og høster sparsomt.

Det er ikke det viktigste å felle mye fugl, det viktigste er å komme ut å nyte naturen som vi er så heldige å ha her i Finnmark.

Undersøkelsen viser at snarefangsten er meget begrenset i Finnmark, det er svært få personer som oppgir å ha snarefangst som inntektskilde. Andre som fangster ryper gjør dette også i et beskjedent omfang.

Disse funnene i undersøkelsen støtter NJFF-Finnmark sitt synspunkt om at snarefangst bør kvotereguleres på lik linje med øvrig rypejakt. Manglende kvoteregulering av snarefangst støtter ikke opp om den forvaltningsdugnaden som rypejegere med børse bedriver, og vi mener det sender feil signaler når én fangstmetode er fritatt for regulering samtidig som øvrige jegere må forholde seg til strenge begrensninger. Fefos undersøkelse viser at argumentasjonen for å frita snarefangst for kvoteregulering er svært tynn, og vi forventer at FeFo gjør nye vurderinger på bakgrunn av faktagrunnlaget denne undersøkelsen utgjør.

Kommentarer til denne saken