(Nettavisen): Danske Bank gjennomfører jevnlige undersøkelser om de ulike behovene til forbrukerne. Mange bekymrer seg for egen pensjon, og i en undersøkelse utført av YouGov for banken viser det seg at hele 7 av 10 spurte ikke aner hva de får utbetalt.

Det betyr at langt over 1 million nordmenn trolig ikke vet hvilken økonomisk situasjon de står når de når de slutter i yrkeslivet.

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank er ikke overrasket over den høye andelen.

– Nei, dessverre er jeg ikke det. Andelen har vært ganske stabil de siste årene, men det bekymrer meg, det gjør det. Gullalderen for pensjonisttilværelsen er over. Vi lever lenger, og det blir færre arbeidsaktive som skal finansiere pensjonistene hvert år, sier hun til Nettavisen.

Altfor sent

Tvetenstrand tror ikke folk har tatt inn over seg hvor stor påvirkning de kan ha på egen pensjon. Å endre aksjeandelen i den lovpålagte sparingen for arbeidsgiver kan utgjøre titall tusen kroner i årlig pensjon. I totale utbetalinger snakker vi om flere hundre tusen kroner.

– Mange kommer også altfor sent i gang med sparing til pensjon. De vet ikke helt hvor viktig det er at de sparer selv i tillegg til det de vil få fra folketrygden og arbeidsgiver, sier hun.

En av to spurte i undersøkelsen tenker at pensjonen ordner seg når de nærmer seg pensjonsalderen. Det kan være for sent.

Sjokk

– Mange får seg et sjokk når de nærmer seg pensjonsalder, og dessverre er det først da de fleste setter seg inn i hvordan situasjonen blir. Mange ønsker å fortsette med sin yrkesaktive livsstil når de blir pensjonist, men for de fleste vil pensjonisttilværelsen bety nærmest halvering av inntekten.

– Det er det samme som å få lønn annenhver måned som yrkesaktiv. Jeg tør påstå at dersom en da ikke har foretatt seg noen form for sparing i forkant, blir det ikke slik at pensjonisttilværelsen ordner seg, advarer Tvetenstrand.

– Hvorfor tror du det er så få som vet hva de får i pensjon?

– Det er nok rett og slett fordi pensjonssystemet vårt er for komplisert. Mange opplever det vanskelig å finne ut av, både hvor de skal starte for å se hva de ha og å forstå informasjonen.

Jobber du i det private næringslivet, er norskpensjon.no et sted som samarbeider med NAV og pensjonsselskapene. Nettstedet viser både hva du får fra folketrygden og hva du får fra tidligere og nåværende arbeidsgivere.

Ikke obligatorisk

– Husk at før 2006 var det ikke obligatorisk for arbeidsgivere å ha en pensjonsordning. Dersom det ikke vises noe før den tid, kan det være at du arbeidet et sted uten pensjonssparing. Hvis du jobber i det offentlige, må du søke hos KLP, Statens pensjonskasse eller NAV.no for samme oversikt.

– De som ikke har oversikten, risikerer de å gå på en stygg pensjonssmell?

– Ja, det er mange som vil få lavere pensjon enn de er klar over. Dersom de hadde satt seg inn i hva de har og mulighetene som tilbys, ville mange gjort tilpasninger for å øke sin fremtidige pensjon, svarer forbrukerøkonomen.

– Kombinert med at mange kommer for sent i gang med sparing, kan gjøre pensjonstilværelsen tøffere økonomisk enn den burde ha vært.

– Og hvem rammes hardest av dette?

– Det er de som tjener minst i det aktive arbeidslivet og har de svakeste pensjonsavtalene hos arbeidsgiver. Videre er det de som jobber redusert i perioder, eller har lønn med provisjon der provisjonen ikke er med i pensjonsgrunnlaget som taper.

Men også de med veldig høy inntekt vil ifølge Tvetenstrand merke overgangen fra en godt betalt jobb til en snever pensjon. Gjennom folketrygden får du ikke pensjonsopptjening for lønn over ca. 700.000 kroner.

Arbeidsgiver sparer ingenting for deg for inntekter over ca. 1.200.000 kroner. Tvetenstrand sier at forskjellen mellom lønnen de har i dag og lønnen de vil få som pensjonist, vil for denne grupperingen være forholdsmessig størst.

Ikke mulighet

Undersøkelsen viser også at 1 av 2 ikke sparer til pensjon. De aller fleste av disse har faktisk ikke mulighet til det.

– Det er nettopp fordi de ikke har høy inntekt i utgangspunktet. Noen har nok en livsstil som med fordel kunne vært justert med tanke på inntekten, men det er nok mange som rett og slett tjener for lite til å ha råd til å spare så mye.

Tvetenstrand sier at yrker som handel og service er kjente yrker med lavere inntekter. Det vanligste for disse yrkesgruppene er at arbeidsgivere kun har lovens minimum (OTP – obligatorisk tjenestepensjon) for sine ansatte.

Dobbelt tap

– Dette kan vi kalle «dobbelt tap»: lav lønn og lav pensjon. Og for dem som velger å jobbe redusert en periode i livet, er det utrolig viktig å sette seg inn i hvilke konsekvenser dette gir, spesielt for fremtidig pensjon, råder forbrukerøkonomen.

– De som ikke sparer til egen pensjon, hva kan de regne med av utbetalinger?

– Fra folketrygden kan du regne med maksimalt 50 prosent av inntekten din. Jo høyere inntekt du har, desto lavere blir denne prosenten. I tillegg kommer pensjonsutbetaling fra arbeidsgiver, sier Tvetenstrand, og gir et eksempel:

Du tjener 500.000 kroner i året, er 35 år og har minimumsordningen på 2 prosent i årlige pensjonsinnbetalinger. Pensjonssparingen skjer gjennom 50 prosent i renter og 50 prosent i aksjer. Årlig forventet totalavkastning er drøyt 4 prosent.

Faller

– Da kan du regne med å få ca. 262.000 kr i årlig pensjon dersom du jobber til du fyller 67 år. Etter at du har fylt 77 år, vil den årlige pensjonen falle til ca. 224.000 kroner.

– Hvorfor det?

– Fordi den pensjonen du mottar fra arbeidsgiver, ofte utbetales over 10 år, og den må utbetales frem til du fyller 77 år. Starter du å ta ut pensjon tidligere enn 67 år, vil du få et lavere årlig beløp.

Tvetenstrand sier at mange tenker at pensjon skattes mye mildere enn arbeidsinntekt. Men det er kun trygdeavgiften som blir 3,1 prosentpoeng lavere (8,2 prosent vs. 5,1 prosent, red.anm.). Årsaken til at man betaler noe mindre skatt totalt, er at pensjonen blir lavere enn inntekten din har vært.

Reiselyst

– Undersøkelsen viser at to av tre ønsker å reise når de blir pensjonister. Får de råd til det når de ikke har egen pensjonssparing?

– Det kommer an på hvordan totaløkonomien deres er. Har de nedbetalt alt lån på bolig og har lave bokostnader, frigjør dette en del. Men dersom de ikke har noe oppspart ved siden av, kan det være nødvendig å gjøre noen prioriteringer.

– Det er jo som pensjonist at du har all tid i verden til å gjøre som du vil. Det er synd om økonomien skal stoppe deg, sier Tvetenstrand.