Gå til sidens hovedinnhold

Barnejakten på Skjånes

Artikkelen er over 20 år gammel

Er det noen av dere som var med på raidet, som kan tenke seg hva de to stakkars ungene følte da de ble overlevert, spør Jilin Dahle, Ski, etter den mye omtalte barnevernsaken i Gamvik.

(Finnmarken) En av de verste hendelser som har skjedd i den siste tiden er «røveriet» av to små mindreårige barn. Jeg har lært meg av erfaring at jeg skal la sinnet legge seg, før jeg igjen setter meg ned å for å tenke over hvorfor jeg blir opprørt. I denne saken må jeg med hånden på hjerte si at sinnet dessverre ikke har gitt seg.
Hva er barnevern? Det er offentlig ansatte mennesker som skal ta vare på barn som lider fysisk og psykisk. I tillegg skal de verne barna mot overgrep.
Hva er en sosialsjef? Også en offentlig ansatt som har sin jobb i å sørge for at folk som kommer ut for en livssituasjon hvor de står maktesløse økonomisk skal få hjelp til det mest nødvendige. En slik situasjon kan hvem som helst havne i. Det ser man stadig vekk i massemediene.
Hva er en lensmann? Jeg har alltid innbilt meg at det er en person som i likhet med de øvrige omtalte, er ansatt av det norske folk for å beskytte små og store mot andres overgrep. Gjelder dette i Gamvik?
Sjokkert leste jeg VG datert 19/10.00, om to småjenter som nærmest ble kidnappet på sin egen skole. Tre fremmede personer kom for å hente dem. Barna var heldigvis så oppvakte at de rømte. De sprang til butikken, låste seg inn på toalettet, og tenkte vel at nå er vi trygge. Da kom øvrighetsperson nr. fire. Han dirket opp døren, og overleverte barna til «overgriperne».
Er det noen av dere som var med på raidet, som kan tenke seg hva de to stakkars ungene følte da de ble overlevert?
Lensmannen som er ansatt for å beskytte dem fra slemme mennesker som kommer og tar dem, utførte denne gjerning. Slik tenker barn. Det forferdelige er at de har rett. Barnevernet vet utmerket at barnas beste er å være sammen med sine. Hvis det ikke skjer store fysiske eller psykiske overtramp av de nærmeste. Det er tidligere dokumentert at unger som er utsatt for slike overgrep fra de voksne, aldri kommer over en slik hendelse. Hendelsen forfølger dem så lenge de lever.
I avisen kan jeg lese at barna har stor omsorgssvikt.
Jeg prøvde å ringe skolen for å vite noen elementære ting som: Kommer barna tidsnok til skolen? Har de klart sine lekser? Har de med matpakke? Er de kledd etter været? Har de store adferdsproblemer? Hvorfor jeg stilte disse spørsmålene er at svarene sier mye om omsorgssvikt. Veldig mye. Skolen ville ikke utlevere barna, forståelig nok. Jeg fikk imidlertid vite av folk som ikke er betegnet som hvem som helst, at barna ikke skiller seg ut fra andre unger i skolen. Samme hva grunnen er for å frata foreldre ansvaret, må det først gjøres alt for å hjelpe hele familien i deres hjem eller nærmiljø. I dette tilfelle burde vel «barnevernet» tenkt en mer barnevennlig måte å hjelpe på. Er det å la tre fremmede personer ta barna med makt og sende dem til ukjent miljø, med fremmede overalt, barnevennlig?
Hva vi her har vært vitne til kan beskrives med få ord. Kidnapping i offentlig regi.
Har barnevernet hjemmel i loven til å foreta slike overgrep?
Hva med sosialsjefen, er dette en av hans arbeidsområder?
Og hva med lensmannen, har han slike pågripelser som prioritert arbeidsområde?
Et spørsmål til: Hvordan kunne rektoren tillate noe slik?
Videre kan man spørre seg om de nevnte personer er kompetente til å utføre sine stillinger til beste for de svakeste i samfunnet? Hvorfor jeg sier de svakeste begrunner jeg med at vi alle kan komme i en periode i livet hvor vi havner i en situasjon at vi blir svake. Personene jeg har nevnt er ansatt på grunnlag av sin formelle kompetanse , og er til for å hjelpe alle som kommer i en vond situasjon. Derfor forlanger jeg svar på dette spørsmålet fra deres nærmeste overordnede: Har de involverte vist god skjønn i denne saken? Hvis svaret er nei, hva blir i tilfelle konsekvensene?
Hele saken er sterkt opprivende. Som om «kidnapping» ikke er nok mot en familie, så har øvrighetspersonene anmeldt barnas søsken for vold mot øvrighetspersoner. I utgangspunktet tar jeg sterk avstand fra all form for vold, men i dette tilfelle må jeg si: De fikk som fortjent. Det som er det mest triste med denne delen av saken, er at sannsynligheten er den, at dette er den eneste avstraffelse de får.
Det står dårlig til i Gamvik.