Gå til sidens hovedinnhold

Skolepartiet Rødt

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I lang tid har Venstre, Høyre og SV konkurrert over hvilket parti som kan kalle seg «skolepartiet». Hvem av de er egentlig best på skole og utdanning? Mitt svar er ingen av de.

Rødt ser med bekymring at New Public Management fortsatt er gjeldende styringsprinsipp i norsk skole. Målingsregimer med et uendelig antall verktøy som for eksempel nasjonale prøver setter standarden. Dette er et paradoks all den tid elevenes rett til individuell tilpasning fortsatt står sterkt i Opplæringsloven.

Vi ser at skolen er best tilpasset elever som foretrekker en teoretisk tilnærming og som har foreldre med akademisk bakgrunn. Skolen er i liten grad tilpasset elever som foretrekker en praktisk tilnærming til læring, eller har større behov for fysisk bevegelse i løpet av en skoledag. Dette ser vi ved mangelfull prioritering av praktisk-estetiske fag både på ressurser til innkjøp av utstyr og til rekruttering av fagutdannet personell.

Lærere bruker fortsatt for mye tid på dokumentasjon, møtevirksomhet og annet arbeid som ikke er knyttet til lærernes primæroppgave: Undervisning og skole-hjem-samarbeid. Samtidig kuttes det i lærerstillinger. Elevtall deles på tvers av trinn for å danne gjennomsnitt som skal forsvare at man kan la være å erstatte lærere som slutter.

Regjeringspartiene har hakk i plata og fører videre sin politikk om «bedre, ikke flere lærere». Med et pennestrøk innførte de forhøyede krav til antall studiepoeng for å kunne undervise i fag i skolen. Dette førte til at lærere som har kompetanse og erfaring med undervisning over flere tiår plutselig ble avskiltet som lærere. Vi i Rødt vet at lærere er kunnskapsrike og kunnskapsoppsøkende og mener det er viktigere å sikre lærerne tid til å oppsøke den nyeste forskningen heller enn å tvinge de inn i studiepoengsgivende programmer mot sin vilje.

Halvparten av Utdanningsforbundets medlemmer sier at de vurderer å søke seg til andre stillinger enn lærerstillinger. Tidligere statistikk har vist at 33 % av alle med skolerettet lærerutdanning ikke jobber i skolen. Statistisk sentralbyrå beregnet at i 2040 vil vi mangle 5800 lærere i Norge. Dette underskuddet ville ha blitt dekket dersom vi fikk lokket bare noen av disse 33 % tilbake til skoleverket.

Hva er løsningen? Rødt ønsker en skole som gir rom for den type læring hver enkelt elev har best utbytte av. Vi ønsker at praktisk læring skal vektlegges like høyt som teoretisk læring, slik kan vi tidligere la elevene utfolde seg i de områdene de selv trives. Vi ønsker mindre målstyring og færre standardiserte tester og mer autonomi og ressurser til den enkelte lærer. Vi må ha en tillitsreform i offentlig sektor, for Skole-Norge betyr det å la lærerne være lærere og ikke funksjonærer.

Rødt ønsker at skolen skal være en arena for læring og trivsel og vil sikre rom for fysisk aktivitet i løpet av skoledagen og innføre mattilbud i norsk skole som et sosialt og forskjellsutjevnende tiltak.

Rødt vil la barn være barn så lenge som mulig og mener at lek er essensielt i oppveksten. Dette mener vi sikres best ved å reversere den mislykkede 6-årsreformen i norsk skole. Vi vil omgjøre dagens 1. trinn til førskoletrinn hvor lek, fysisk utfoldelse og utforskning skal stå i sentrum, sekundært ønsker vi å tilbakeføre 6-åringene til barnehagene.

Rødt vil ha en leksefri skole. Vi mener at lekser styrker og viderefører forskjeller i samfunnet fordi barna da er avhengig av foreldrenes akademiske kompetanse. Vi ønsker at barn skal få ha sin fritid i fred og at lærere skal slippe å bruke tid og ressurser på å kontrollere lekser foran å drive den beste undervisningen de kan.

Stem på skolepartiet Rødt.

Kommentarer til denne saken